Statens eget klimadirektorat slår fast at det «kan bygges mer vindkraft på land i Norge med akseptable konsekvenser». Regnestykket viser at det kan bety tusenvis av nye turbiner – i tillegg til de 1392 som allerede står der.
I den nye rapporten «Klimatiltak i Norge 2026» legger Miljødirektoratet frem sitt kunnskapsgrunnlag for hvordan Norge skal kutte utslippene med 90–95 prosent innen 2050. Konklusjonen er entydig: Norge trenger massivt mer kraft. Og vindturbiner er en sentral del av løsningen.
Rapporten slår fast at klimatiltakene som trengs for å nå 2050-målene, vil øke Norges kraftbehov med mellom 55 og 96 TWh ut over dagens forbruk.
For å sette det i perspektiv: Norges samlede vindkraftproduksjon i 2024 var 14,5 TWh fra 1392 vindturbiner spredt over 65 vindkraftverk.
Det betyr at bare det minste anslaget for økt kraftbehov tilsvarer nesten fire ganger hele dagens vindkraftproduksjon.
Inntil 5500 nye vindmøller
Det er ikke vanskelig å gjøre et enkelt overslag. En moderne vindturbin på land i Norge har typisk en installert effekt på rundt 6 MW. Med norske vindforhold gir det en kapasitetsfaktor på omtrent 33 prosent, som betyr en årsproduksjon på rundt 17 GWh per turbin.
Dersom hele det laveste ekstra kraftbehovet på 55 TWh skulle dekkes av vindkraft på land, ville det kreve om lag 3200 nye turbiner.
I det høyeste scenariet, 96 TWh, snakker vi om minst 5500 turbiner.
Regner man i stedet med gjennomsnittsproduksjonen til de eksisterende norske turbinene – som inkluderer mange eldre og mindre effektive modeller – på rundt 10,4 GWh per turbin, blir tallene enda høyere: mellom 5300 og 9200 nye turbiner.
Selv om ikke alt skal komme fra vindkraft alene, gir beregningen et bilde av dimensjonene i det Miljødirektoratet legger opp til.

Lokalbefolkning landet rundt har vært rasende på vindmølleprosjekter. Foto: Kjell Arne Fjørtoft / Document.no
30 GW havvind – et enormt prosjekt
I tillegg til landvind peker rapporten på regjeringens ambisjon om 30 GW havvind innen 2040. Med en kapasitetsfaktor på 45–55 prosent gir det en årlig produksjon på 120–145 TWh – altså mer enn det samlede ekstra kraftbehovet i rapportens hovedscenario.
Men havvind er dyrt. Den første norske havvindparken, Ventyr på Sørlige Nordsjø II, har allerede fått tilsagn om statsstøtte på inntil 23 milliarder kroner. Og Miljødirektoratet innrømmer selv at havvind «har høye kostnader» og «ligger noe fram i tid».
NVE anslår i sin siste kraftmarkedsanalyse at den første havvinden som er forespeilet støtte, vil komme mellom 2030 og 2035.
Miljødirektoratet bruker formuleringen at det «kan bygges mer vindkraft på land i Norge med akseptable konsekvenser for naturmangfold og karbonbeholdningen i arealene.» Men de legger til et forbehold: Konsekvensene er «bare akseptable når de mest karbonrike arealene og områder med verdifull natur utelukkes.»
Ifølge rapportens egne tall krever landbasert vindkraft 116 dekar planområde per MW, hvorav 5 dekar er direkte nedbygget areal. For å dekke 55 TWh med vindkraft, trengs rundt 19 GW installert effekt. Det gir et samlet planområde på over 2200 kvadratkilometer – et areal større enn Vestfold fylke.
Rapporten erkjenner at vindturbiner «plasseres ofte på høydedrag og koller», at veinettet utgjør 80–90 prosent av arealbeslaget, og at «det er vanskelig å plassere vindturbiner på allerede utbygde arealer.»
Nesten ingenting er bygget de siste årene
Mens Miljødirektoratet vil ha massiv utbygging, har virkeligheten vært en helt annen. De siste to og et halvt årene er det bare satt opp 11 nye vindturbiner i Norge. 2024 kan ha blitt det første året på åtte år uten en eneste ny turbin.
Om lag to tredjedeler av den eksisterende vindkraften eies av utenlandske selskaper.
Lokalpolitisk motstand har vært en vesentlig bremsekloss, og rapporten peker selv på at «utbygging av vind- og solkraftverk må forankres med kommuner og lokalbefolkning.»
Bakteppet for det hele er at Norge i 2024 brukte 142 TWh fossil energi – til transport, industri, oppvarming og offshore-drift. Det er denne energien som i stor grad skal erstattes med fornybar kraft.
I tillegg kommer 3,5 millioner kjøretøy og maskiner som fortsatt går på fossilt drivstoff. Kraftbehovet til elektrifisering av transport alene er anslått til 15 TWh i 2050.
Miljødirektoratets rapport etterlater liten tvil om retningen: Skal Norge nå klimamålene, kreves det en utbygging av fornybar kraft i en skala norsk natur aldri har sett maken til.


