Stokkfjellet vindkraft­anlegg i Selbu sett fra et rutefly den 2. august 2022. Er 70 prosent eid av München kommune, dvs. Tyskland. Planområdet dekker 5,8 km². Konsesjon ble gitt i 2014 endelig tillatelse i 2017. Konsesjonsgitt ytelse er 90 MW. Installert effekt: 88,2 MW. Sommeren 2022 var parken avskrudd i minst en måned, da Selbusjøen var breddfull og det var vannkraft nok i Midt-Norge. Foto: Bente Haarstad.

Mange norske fjell er pepret med vindkraft­turbiner, og nå planlegges det også å dekke fjell med solcelle­paneler. Et pilot­prosjekt for solkraft er planlagt på Stokk­fjellet i Selbu i Trøndelag, og ifølge utbyggeren Aneo så håper man å starte produksjonen om et år.

Mange steder i Europa blir matproduksjon byttet ut med solkraft­produksjon. Blant annet i Danmark er bønder lokket til å selge eller leie ut matjorda til mer «moderne» virksomhet, det vil si produksjon av energi. «Her er byen, der blev omringet af Nordeuropas største solcellepark», skrev TV Syd i fjor og viste bilder av et teknologisk landskap, der også beboerne var stort sett fordrevet til fordel for energien.

Omgitt av «solcelleåker»

Eller som en landsbybeboer som nå lever omgitt av solcelle­paneler skrev på en plakat:

«Solcelleparken, Aabenraa kommune og bønderne’s (storbonden’s) nye fangeleir. Fangevokter søges. Ødelægger en bevarings­værdig landsby».

Særlig bærekraftig virker det ikke å bygge ned matjord, og i hvert fall ikke i et land som Norge, som nesten ikke har jord å dyrke mat på. Sannsynligvis er det derfor pilot­prosjektet for såkalt bakke­montert solkraft forflyttes til norsk natur. For den har vi mer enn nok av?

Både vindkraft og solkraft

På Stokkfjellet i Trøndelag står det allerede 21 gigantiske vind­turbiner, og i tillegg er det planlagt videre utbygging med ti nye turbiner, og altså et pilot­prosjekt med solenergi.

– Dette blir et pilotprosjekt, og vi ser for oss at dette solkraft­verket skal produsere fem år i første omgang, og eventuelt videre i en tidsperiode på 30 år, sier kommunikasjons­direktør Stig Tore Laugen i Aneo til lokalavisen Selbyggen.

Aneo er et nytt selskap innen fornybar energi, eid av Trønder­energi og det norske investerings­fondet Hitecvision. De slo seg sammen i 2022 og har som mål å bli en stor aktør i Norden. Blant annet ved å fremover satse på hva de kaller «solparker» og «vindparker».

Solpaneler i brannskadet skog

I vår kunngjorde Aneo at de skal investere cirka 100 millioner kroner i det som skal bli en av Sveriges største solparker.

Heller ikke Sverige har så mye matjord å avse, så det store solkraft­prosjektet utenfor Gislaved i Jönköpings län skal anlegges i et skogsområde som er skadet etter brann. Areal er på 270 mål, tilsvarende cirka 45 fotballbaner.

Mørketid halve året

Men hvor smart er det å satse på solcelle­paneler på stor skala i en natur hvor det for øvrig er vinter med mørke, snø og is halve året? Laugen i Aneo sier til lokalavisen i Selbu at det er en myte at solkraft ikke kan være god business i Norge:

– Potensialet er stort for god solproduksjon i Norge, også vinterstid. Solcellene produserer godt i kaldt og stabilt vær vinters tid. Det trenger heller ikke være sol fra skyfri himmel på noe vis, og bakke­montert solproduksjon er derfor noe vi jobber mye med både i Norge og Sverige om dagen. I Norge er det pilot­prosjektet på Stokk­fjellet som er kommet lengst, ifølge kommunikasjons­direktøren.

Den norske regjeringen er selvsagt tent på solenergi også, i tillegg til vindkraft, havvind og det meste. Faktisk kom de nettopp med mål om 8 TWh fra solenergi innen 2030. Da må i såfall 60.000 dekar bygges ned med solceller, de neste syv årene, som Document skrev tirsdag. Det arealet tilsvarer 8.700 fotballbaner.

Ettersom fotballbaner neppe vil bli ofret for det nye klima­tiltaket, og vi nesten ikke har matjord, så er det fjellene som igjen må til pers?

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!