Venstresiden, denne selvproklamerte bastionen av rettferdighet og medlidenhet, avslører seg selv gjennom en dypt foruroligende dobbeltmoral som undergraver selve grunnlaget for universell etikk. Deres moralske refleks fremstår ikke som prinsipiell, men som tribalistisk: lojaliteten til egen gruppe trumfer enhver konsekvent norm, og resultatet er en etikk som er moralsk fordervet til kjernen – en pervertert versjon av humanisme som tjener maktspill snarere enn menneskeverd.