Norsk diplomati setter mullahenes «folkerett» over det iranske folks rettigheter

Den islamske republikk er bygget på en teokratisk maktstruktur. Regimet undertrykker systematisk sin egen befolkning og støtter væpnede islamistiske terrororganisasjoner.

For iranere fremstår det dypt problematisk at den norske regjering ensidig fremhever et slikt regimes rett til selvforsvar, uten tydelig å påpeke regimets grenseløse vold.

Folkeretten som beskytter av statsterror?

Etter de amerikansk-israelske angrepene mot Iran i februar–mars 2026 kritiserte Espen Barth Eide, Norges utenriksminister, Israel og USA for å bryte med folkeretten og hevdet Irans rett til å forsvare seg mot angrep.

Rent juridisk er dette korrekt. Folkeretten åpner for selvforsvar ved væpnet angrep. Men politikk er mer enn juss. For iranere handler dette om mer enn FN-pakten; det handler om politisk konsistens: Kan man forsvare en stats suverenitet uten samtidig å gjøre en vurdering av regimet og som i dette tilfelle, ta et tydelig oppgjør med dets ideologiske maktstruktur, dets regionale terrornettverk og interne maktmisbruk?

Når et islamistisk terrorregime primært omtales som et offer for folkerettsbrudd, er det mildt sagt en politisk forskyvning. Det hever prinsippet om regimets suverenitet over prinsippet om frihet for de som lever under terrorregimet.

At Norge anerkjenner folkeretten er godt, men den samme folkeretten kan ikke brukes til å legitimere et regime som viser seg i stand til samvittighetsløst å drepe mellom 30.000 og 50.000 av sine egne borgere ved hjelp terrorproxyer som blant andre Hizbollah fra Libanon, Hashad Al Shabi fra Irak, Fatemion-brigadene fra Afghanistan.

Hvis Norge vil være en konsekvent forkjemper for demokrati og menneskerettigheter, må man tydeliggjøre hva man forsvarer; har ethvert terrorregime automatisk rett til selvforsvar – selv når det systematisk dreper sin egen befolkning? Vil Espen Barth Eide virkelig forsvare en verden bestående av terrorregimer – fordi folkeretten?

For oss iranere er dette ingen akademisk diskusjon.

Kjøp «Europas underlige død»!

Ardeshir Pahlav (39) er født i Teheran, Iran. Faren tjenestegjorde i Sjahens garde inntil revolusjonen i 1979.

I 2013 ble Pahlav arrestert av Den islamske revolusjonsgarde som følge av sitt sivile og politiske engasjement samt sin aktivitet som musiker. Han satt 60 dager i enecelle og levde i flere år i usikkerhet mens han ventet på rettssak. Disse erfaringene har hatt avgjørende betydning for hans videre arbeid og engasjement.

Pahlav har studert internasjonal kommunikasjon og er idag kommunikasjonsdirektør og -ansvarlig i Norsk-Iransk Råd. Han er en engasjert samfunnsdebattant med tydelig fokus på menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokratiske verdier. Gjennom sitt arbeid søker han å løfte frem faktabasert informasjon, styrke offentlig bevissthet og belyse konsekvensene av politisk undertrykkelse.

Han har valgt å stå frem med eget navn i solidaritet med sine medborgere som blir drept i iranske gater, å stå side ved side med dem er for ham et personlig moralsk ansvar. Taushet er, som han formulerer det, «ikke et alternativ når grunnleggende rettigheter krenkes».

Ardeshir Pahlav lar seg ikke bringe til taushet av frykt eller trusler, ei heller i Norge. Han har sterk tillit til det norske demokratiet og rettsstaten; han tror på et samfunn der alle skal kunne forsvare menneskerettighetene åpent og trygt uavhengig av bakgrunn. Derfor er han tydelig på hvem han er og hva han står for.