Geir Ålien er blind og avhengig av førerhunden Gigi for å klare hverdagen. Men den lille, snille puddelen på 17 kilo skaper stadig problemer når Geir skal ta taxi. Sjåfører fra muslimske land nekter å kjøre ham – og problemet strekker seg langt ut over drosjene.

Når Document snakker med Geir, har han nettopp steget ut av en drosje i Oslo.

– Jeg liker å snakke med sjåførene, og jeg merket at han var litt redd for hunden min. Han sa det også selv. Om det hadde noe med religionen å gjøre, vet jeg ikke, men det skjer rett som det er at jeg møter sjåfører som ikke vil kjøre meg, forteller Ålien.

Tre på én måned

Bare den siste måneden har tre taxisjåfører sett førerhunden hans, som han beskriver som en «liten puddel med sauepels som veier 17 kilo», før de har snudd.

– Det står alltid på min databestilling at jeg har førerhund. Så de har heller ikke lest bestillingen. Man blir litt lei av sånne ting, sier han.

Ålien har TT-kjøring, og når en sjåfør nekter, må det bestilles ny taxi. Det betyr ventetid og frustrasjon for en mann som er avhengig av transport for å komme seg gjennom dagen.

Førerhunden Gigi er en puddel på 17 kilo, med en «pels som en sau», beskriver Geir. Hun er med ham overalt. Foto: Privat

16 drosjer kjørte forbi

Det verste tilfellet opplevde han i Drammen for noen år siden.

– Der sto jeg rett og slett i solsteiken på en sommerdag og så at 16 drosjer kjørte forbi meg fordi jeg hadde hund. Da laget avisen en reportasje på det, forteller han.

Han gir drosjelselskapene ros for å ta problemet på alvor.

– Drosjeselskapene er heldigvis ganske seriøse, og ønsker å motta klager, sier Ålien.

– Det er typisk for Midtøsten

Ålien er tydelig på at problemet ikke handler om innvandrere generelt.

– Det er ikke utlendinger generelt. Hvis det er brasilianere, polakker eller amerikanere, så finnes ikke sånne problemer. Det er stort sett folk fra muslimske land, sier han.

Han påpeker at mange nordmenn feilaktig tror at alle innvandrere er muslimer.

– Det er veldig mange som tenker at alle innvandrere er muslimer. For eksempel folk fra Eritrea har ikke problemer med hunder. Det er typisk for Midtøsten, sier Ålien.

LIVSVIKTIG: For Geir Ålien, som er blind, er det ekstra viktig med språkkunnskaper. Enten det er på butikken eller i møte med helsetjenester. Når en dame i hijab nektet å ledsage ham på sykehuset, synes han det er noe som det må slås ned på. Foto: Privat

Språk er livsviktig for blinde

For Ålien handler det ikke bare om hunder. Språkkunnskaper er helt avgjørende i hverdagen hans.

– En person som ser, kan bare peke for å vise hvor han skal kjøre. Men jeg er nødt til å kunne kommunisere med ord. Så det er veldig viktig å holde nivået oppe, sier han.

Det samme gjelder når han trenger hjelp i butikken, eller i andre hverdagssituasjoner der han er avhengig av å kunne gjøre seg forstått med ord alene.

– Hvis vi bare lar det skli ut, og godtar lavere og lavere standard fordi de er folk fra utlandet, så blir det veldig galt. Det har vært flere ganger hvor jeg har vært frustrert og blitt irritert, sier Ålien.

Hijab-kvinne ville ikke vise ham veien

På legevakten opplevde han noe som illustrerer hvor langt konsekvensene kan strekke seg. En lege med hijab ville ikke at Ålien skulle holde i armen hennes, noe som er den vanlige måten blinde blir ledsaget på.

– Jeg har ikke noe problem med hijab, men hun ville ikke at jeg skulle holde i armen hennes. Det er jo sånn jeg som blind kan finne frem. Så kom det en annen ledsager og hjalp til, forteller han.

En annen person som var til stede, og som kunne se, observerte hendelsen. Det er derfor han kan fastslå at kvinnen bar hijab.

– Du kan si at det er veldig viktig at vi har en norm, og ikke gir unntak for sånt tøys, sier Ålien bestemt.

Tenk på de eldre

Ålien mener at problemet rammer de mest sårbare hardest, og at friske nordmenn ikke forstår konsekvensene.

– De friske og raske klarer seg alltid. Men tenk på eldre mennesker på sykehjem som har lyst til å si ifra om noe som ikke er helt OK, og så skjønner ikke pleieren hva de prøver å si, sier han.

Han etterlyser nordmenn som tør å ta opp temaet.

– Det er bra at dere tar det opp, fordi det er små skritt som gjør at landet vårt forandres. Kristendommen er veldig fleksibel. I møte med islam, som ikke er det, vil kristendommen tape, advarer Ålien.

Hylende barn og en snill puddel

Men Ålien har også opplevd at møtet mellom kulturer kan gå bra, når man bare blir møtt med raushet. Da han en gang slapp hunden løs på en lekeplass med rundt 20 innvandrerbarn, begynte barna å hyle.

– Den ungdommen som skulle passe på, så stygt på oss. Men så kom barna bort til oss, og de fant jo ut at hunden er helt ufarlig, sier han med et smil.

Episoden gir ham håp, og han har et konkret forslag.

– Vi burde ha flere hunder inn i barnehage og skole. Innvandrerbarn skal lære norsk kultur. Mange er redde, og da må de få en mulighet. Vi må sette litt grenser, men hvis vi viser åpenhet, så kan det bli bedre, sier Ålien til Document.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!