I 2025 mottok Norsk Journalistlag 10,5 millioner kroner over det norske bistandsbudsjettet. Siden 2013 har det påløpt 92 millioner bistandskroner. I tillegg har Institutt for Journalistikk og SKUP-stiftelsen mottatt bistandsmidler fra Norad som bringer totalen opp i 141 millioner kroner. Dette er mer enn International Peace Institute mottok under Terje Rød-Larsen, og må ikke forveksles med pressestøtte.

I kjølvannet av at det amerikanske justisdepartementet nylig frigjorde ytterligere Epstein-dokumenter, er det tatt ut siktelser for korrupsjon mot flere norske utenrikstopper og tidligere toppolitikere.

Ifølge tall fra Norad mottok International Peace Institute (IPI), under Terje Rød-Larsens ledelse, 128 millioner kroner over det norske bistandsbudsjettet. Det bringer naturligvis oppmerksomhet rettet mot norsk bistandspolitikk og hva bistandsbudsjettet blir brukt på.

Bistand til journalistikk

Det meste av norsk bistand sendes til multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken, eller bilateralt til mottakerland. Men av det svære norske bistandsbudsjettet på nesten 57 milliarder kroner fordeles om lag 12 milliarder kroner på rundt 500 såkalte ikke-statlige organisasjoner i inn- og utland. En av disse var Rød-Larsens IPI.

Av de 95 norske ikke-statlige organisasjonene som mottar bistandsmidler, troner ikke overraskende Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna Norge og Norsk Folkehjelp på toppen. Disse fem mottok 5,2 av de 7,7 milliarder bistandskronene som i 2024 havnet i kassa hos norske ikke-statlige organisasjoner. Dermed ble 2,5 milliarder fordelt på de øvrige 90. Document referer her til 2024-tall, ettersom endelige 2025-tall ennå ikke er tilgjengelige.

En foreløpig gjennomgang har gjort at Document har hevet øyenbrynene. Spørsmål om hensikt og begrunnelse for hvorfor dette er en oppgave for norske skattebetalere å finansiere, faller naturlig.

Noe som vekker nysgjerrighet, er at tre organisasjoner knyttet til norsk journalistikk mottar midler over bistandsbudsjettet. Dette må ikke forveksles med pressestøtte.

Mer enn til Rød-Larsens IPI

Da Børge Brende tok over som utenriksminister etter valget i 2013, mottok Norsk Journalistlag (NJ) sine første 5 millioner kroner. I 2021, da Espen Barth Eide tok over som utenriksminister, økte bistanden ytterligere. Ifølge tall fra Norad mottok NJ hele 81,6 millioner kroner i bistandsmidler i perioden 2013–2024.

Da nåværende daglig leder i WEF, og avdøde Jeffrey Epsteins venn, Børge Brende tiltrådte som utenriksminister, startet tildeling av bistandsmidler til Norsk Journalistlag. Her under årskonferansen til NHO 7. januar 2026.
Foto: Heiko Junge / NTB

Internasjonal rådgiver i NJ, Eva Stabell, opplyser at de også mottok 10,5 millioner kroner i 2025. Det bringer totalen over 92 millioner kroner for perioden 2013–2025.

Men hun legger til at tallene fra og med 2021 også inkluderer bistandsmidler som NJ kanaliserte videre til Institutt for Journalistikk (IJ) og SKUP – Stiftelsen for Kritisk og Undersøkende Presse. De to sistnevnte hadde da allerede mottatt bistandsmidler fra UD/Norad på til sammen 49,3 millioner kroner i perioden 2005–2020.

Det betyr at NJ, IJ og SKUP til sammen har mottatt over 141 millioner kroner siden 2005. Ergo har tre sentrale organisasjoner i norsk presse mottatt mer bistandspenger enn det IPI mottok under Terje Rød-Larsens ledelse.

Institutt for journalistikk (IJ) beskriver seg selv som «norske mediers eget kompetansesenter» og holder til i Pressens hus i Oslo. «Vi leverer faglig påfyll i form av kurs, seminarer og konferanser», skriver de på hjemmesiden.

– Aldri i verden

Ifølge Stabell brukes pengene som Journalistlaget disponerer, til lokal kursing, konferanser og workshops for journalister i Sør-Asia, Midtøsten og Nord-Afrika. Document kommer til at av de 5,8 millioner bistandskronene som i 2025 ble disponert av NJ, ble ca. 4,5 millioner brukt på lokal kursing, mens 1,3 millioner ble brukt på administrasjon, inkludert hennes lønn.

Eva Stabell i Norsk Journalistlag disponerer pengene. Foto: NJ

Stabell var tidligere journalist i NRK, men har vært heltidsansatt som internasjonal rådgiver i Norsk Journalistlag siden bevilgningene begynte i 2013.

– Aldri i verden, svarer hun når Document spør om bistandsmidlene kan ha påvirket norsk journalistikk om norsk bistandspolitikk.

– Støre har stått på talerstolen og skrytt av prosjektene våre, legger hun til.

Ifølge Stabell dreier det seg om ytringsfrihet og pressefrihet, og om sikkerhet for journalister under fjerne himmelstrøk. Hun fordeler midlene til det hun beskriver som en «gjeng journalister fra de ulike journalistforbundene» i de ovennevnte regioner. De lokale kursene holdes ifølge Stabell av lokale kursledere som NJ tidligere har lært opp.

Nå venter hun på svar på søknaden om nye bevilgninger fra UD/Norad. Hun er veldig opptatt av bistand og at det nå er ekstra viktig, siden Trump-administrasjonen har avviklet US Aid.

Eksport av norsk journalistisk metode

– Midlene som er gitt til IJ, benyttes til praktiske kurs i kvalitetsjournalistikk (tilsvarende kurs som IJ holder for norske journalister) for blant annet følgende samarbeidspartnere: Jordan Media Institute, Radio Rozana, Arab Researchers for Managing Forums and Training (ARIJ), Filastiniyat, skriver økonomisjef Lars Brekke i Institutt for Journalistikk, i en e-post til Document.

I 2025 mottok IJ 2 millioner kroner for dette formålet.

Institutt for Journalistikk har gjennomført en lang rekke kurs, seminarer og verksteder for journalister, redaktører og mediestudenter fra hele Midtøsten de siste ni årene.

– Midlene er brukt til å støtte undervisning i undersøkende journalistikk for journalister og redaktører i Asia, Midt-Østen og Afrika. Pengene er brukt slik at journalister fra land i disse verdensdelene kunne reise og delta på konferanser i regionen de tilhører, i tillegg til en global konferanse annethvert år (GIJC), og internasjonale workshops knyttet opp mot SKUP og Data-SKUP, skriver Linn Thorkildsen, daglig leder i SKUP.

Dette betyr at bistandsmidlene, etter at kostnader og lønn for administrasjon er trukket fra, går til å eksportere norsk journalistisk metode. Følgende diagram viser utviklingen av bistandsmidler til Norsk Journalistlag, Institutt for Journalistikk og SKUP.

Bistandsmidler til norsk journalistikk. Kilde: Norad, NJ, IJ, SKUP

Vi overlater til leserne å vurdere om norsk journalistikk er en eksportvare som norske skattebetalere bør ta regningen for.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!