Sakset/Fra hofta


Terje Rød-Larsen under 20-årsmarkeringen for Osloavtalen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Gradvis kommer det opp mer og mer grums i kjølvannet av den stygge Epstein-saken i USA. Stadig flere personer nevnes, også den tidligere AP-størrelsen og toppdiplomaten Terje Rød Larsen. Det er intet smigrende bilde som tegnes, verken av Rød-Larsen eller av klikken omkring ham i FN-systemet.

Det er i en kronikk i Aftenposten at avisens tidligere redaktør Harald Stanghelle fyrer av drepende skuddsalver mot tidligere Arbeiderparti-statsråd og nåværende byråkrat i FN-systemet, Terje Rød Larsen.  Det kan leses mer om Rød-Larsens bakgrunn og forgreninger i blant annet Arbeiderpartiet ”her ”.

Stanghelle sparer virkelig ikke på kruttet i sin kronikk:

«Terje Rød-Larsen fremstår som en viktig brikke i hvitvaskingen av sexforbryteren Jeffrey Epstein. Nå er nordmannen gått i dekning bak en mur av taushet», skriver Stanghelle innledningsvis.

Det fortelles om et inngående samrøre mellom Epstein og den «tankesmien» der Terje Rød-Karsen er president, det såkalte International Peace Institute ( IPI ).

Ifølge Stanghelle var Epstein på nærmest desperat jakt etter «gode, politiske kontakter» som på nytt kunne kjøpe ham troverdighet og innpass i de rette, høyverdige sirkler. Han ville så gjerne skinne på de store scenene. Alle småjentene holdt han skjult på sin private øy.

Det er opprinnelig Dagens Næringsliv som har gransket bitene i dette puslespillet, der en ytterst pinlig forbindelse mellom Epstein og Rød-Larsen kommer til overflaten.

Etter at Epstein i 2008 var dømt for sexovergrep mot unge jenter, mistet han det meste av sitt nettverk, blant annet prins Andrew. De fleste celebre personer han hadde omgitt seg med, skydde ham plutselig som pesten.

Da startet Epstein jobben med å bygge et nytt nettverk av gode kontakter som kunne åpne dørene for ham inn i det gode selskap. Her kom Rød Larsen og IPI inn i bildet. Der i gården takket man ikke nei til Epsteins milde pengegaver.

«Mens sexovergrepene fortsatte, brukte han (Epstein) penger som et redskap til igjen å kjøpe seg et rykte som velgjører og humanist. Og en av dem som aktivt lot seg bruke i denne hvitvaskingskampanjen, var nettopp Terje Rød-Larsen og hans IPI.»

Det var ikke småpenger som fant veien fra Epstein og til IPI.

«Allerede i 2010 finnes det spor av de første donasjonene. Og i 2017 fikk tenketanken hele 375.000 dollar (3,37 millioner kroner) av Epsteins stiftelse Gratitude America LTD. Stiftelsens egen oversikt viser at dette gjør IPI til den største mottageren av Epstein-penger dette året.»

Ifølge DNs avsløringer skal også andre norske diplomater fra Rød-Larsens nettverk ha bidratt under Epsteins ferd inn i varmen.

«Norges daværende FN-ambassadør Geir O. Pedersen har bekreftet at han møtte Jeffrey Epstein på «en arbeidsmiddag om Midtøsten». Det ubesvarte spørsmålet er hva i all verden en dømt sexforbryter uten Midtøsten-erfaring har å gjøre på en slik arbeidsmiddag? spør Stanghelle.

Som om ikke dette var nok:

«Terje Rød-Larsens IPI har flere bindinger til Jeffrey Epstein, dokumenterer DN. Blant disse er at Mort Zuckerman, en tidligere forretningspartner av sexforbryteren, har sittet i IPIs styre», skriver Stanghelle.

Avsløringene omkring pengegavene har gått ned på et ytterst ubehagelig detaljnivå, og beskrives slik i Stanghelles kronikk:

«Et lite mysterium er hvem som tok regningen da IPI den 5. mai 2017 var vertskap for forestillingen «Oslo» på Vivian Beaumont Theather. Hele forestillingen var kjøpt opp og ble vist eksklusivt for tankesmiens gjester. Det var Terje Rød-Larsen strålende fornøyd med.

«Jeg føler meg virkelig beæret over å være med i fortellingen om denne historien, som gjenspeiler en så monumental episode både historisk og personlig», siteres Rød-Larsen i IPIs årsrapport.

Det hører med at teaterstykket lot til å være skreddersydd for å fremstille Rød-Larsen i en svært så viktig rolle i Midøsten-prosessen:

«Der har han den udiskutable mannlige helterollen, mens andre av Oslo-prosessens aktører som Johan Jørgen Holst og Jan Egeland fremstilles som forskremte høns. Et forfalsket bilde av hva som virkelig skjedde, men selvsagt smigrende for Terje Rød-Larsen.»

Det var kanskje ment som et seriøst og aktuelt teaterstykke. I dag fremstår det mest av alt som en komedie med et tragisk bakteppe.

Avslutningsvis smeller så Stanghelle til med følgende bredside, både mot Rød-Larsen, hans IPI og indirekte også mot norske myndigheters pengestrøm til FN-systemet og dets mange forgreninger:

«Og den ofte så sprudlende bergenseren er larmende taus. Det er også IPI. Ingen vil åpne døren inn til dette mørke kapitlet der en norsk toppdiplomat aktivt har lukket øyene for sexovergrep ved å bidra til gjenoppbyggingen av Jeffrey Epstein.

Strategien er velbrukt: Å gjøre seg utilgjengelig til mediene går lei av saken. Og så gå videre som om ingenting er hendt.

Men så enkelt bør det ikke være. Ikke for en tankesmieleder som i fjor mottok 4,5 millioner kroner fra det norske utenriksdepartementet til en virksomhet hvis nattside nå avsløres. For det bør sitte svært langt inne å gi norske skattekroner til tankesmier med en slik praksis», avslutter Harald Stanghelle sin kronikk.

(Sitatene er noe forkortet av Document)

Dette bør antagelig svi for flere enn Rød-Larsen og hans medarbeidere. Mange titalls diplomater og karrierejagende mappebærere i dress svirrer omkring i FN-organisasjoner/tilstøtende organisasjoner. Der flyter gjerne store penger på kryss og tvers, ofte med uklart opphav, som i Epsteins tilfelle.

Et pikant poeng er at Rød-Larsens kone og samarbeidspartner i Oslo-prosessen, Mona Juul, er Norges FN-ambassadør, bosatt i New York. Hva som nå har kommet frem rundt hennes ektemanns gjøren og laden i USA, burde få alarmklokkene til å ringe på Victoria terrasse (UD).

Alle «gjør noe viktig for verden». Mest av alt meler de sin egen kake. De vil opp og frem, på første klasse. Hvem tar regningen?

Mye av det som foregår i disse kretser, står seg rett og slett svært dårlig i møtet med dagens lys.

Man kan med spenning avvente den videre utviklingen av International Peace Institute ( IPI ).

Hvor mye må norske skattebetalere ut med til denne «tankesmien» de kommende årene?

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!