Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, ber kommunene bosette 13.000 asylsøkere i 2026. Bare halvparten har svart innen fristen 10. februar og flere av dem sier nei. De viser til økonomi og problemer med integrering og kapasiteten på tjenestetilbudet: Skole, helsetilbud, bolig.

Jens Stoltenberg sa en gang at det ikke sprutet sykepleiere opp av oljebrønnene i Nordsjøen. Det samme gjelder mange kommuner etter år med bosetting av flyktninger: Kapasiteten er sprengt.

 I Asker ville Frp seie null flyktningar – og fekk langt på veg gjennomslag.

– Vi foreslo full busettingsstopp i 2026, altså å ta imot null flyktningar i kommunen, seier Frp sin gruppeleiar Tonje Lavik Pedersen i Asker.

Kompromisset blei 28, men oppfordringa var å busette 103 flyktningar i år.

– Vi har sagt at nå må vi sette det på pause, ein stopp. Vi må ta vare på dei som allereie har komme til kommunen vår, og fokusere på det før vi tar imot enda fleire som vi ikkje har midlar til å integrere på ein god nok måte.

NRK-journalisten spør: -Vil dere ikke være med på dugnaden?

Faktisk sier halvparten at de vil bosette 6778 flyktninger. Men forskjellen på kommunene er blitt større.

En rekke kommuner sier blankt nei til å ta mot flere. Båten er full, kapasiteten sprengt.

Blant dei er Sarpsborg, Fredrikstad, Nord-Odal, Åsnes, Våler i Innlandet, Midt-Telemark og Evje og Hornnes.

Heller ikkje Lyngdal, Ullensvang, Birkenes, Ulvik, Ås eller Lørenskog vil busette nokon flyktningar i 2026, ifølge KS si oversikt.

På Sørlandet seier Bykle-ordførar Hans Blattmann (Ap) og kollegaen hans i Lillesand, Einar Holmer Hoven (H), nei til å busette flyktningar i år.

I Bykle har embetsverket varsla om at tolegrensa for mottak av flyktningar er nådd, ifølge Blattmann.

Men når NRK spør IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn er hun ikke opptatt av kommuner med sprengte rammer og trang økonomi. At kapasiteten er sprengt og at dette er et signal regjeringen må ta inn over seg.

Signalene går fra toppen og ned, ikke fra bunnen og opp.

Asylsøkerne bor i bostedskommunene i fem år på intgreringsstønad. Deretter veltes utgiftene over på kommunene. Mange asylsøkere velger å flytte til mer sentrale strøk når de fem årene er omme. Det kalles sekundærflytting. Særlig Sarpsborg og Fredrikstad har fått merke dette. De ønsker forbud mot sekundærflytting, men det vil ikke kommunalminister Kjersti Stenseng gå med på. Hun kaller det diskriminering.

Dagsrevyen hadde en reportasje fra Ullensaker hvor 40 prosent av barn og unge nå er flerkulturelle.

FrP har latt regne ut at nordmenn vil være i mindretall i sitt eget land i 2065. Men dette er det en tankeforbrytelse å si høyt.

Tre byer med mange innvandrere sier fortsatt ja: Oslo, Trondheim og Stavanger.

Mediene skriver at antall asylsøkere går ned, men med høy familieinnvandring blir summen fortsatt høy.

UDI-toppens anslag: 12.000 familieinnvandrere i år
Før jul varslet Jonas Gahr Støre innstramming i familieinnvandringen. Men UDI forventer å innvilge like mange søknader som i fjor.

 

https://www.nrk.no/norge/null_-null_-null_-fleire-kommunar-vil-ikkje-busette-ein-einaste-flyktning-i-ar-1.17776359

 

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.