Epstein-skandalen er del av noe mye større: historien om Vestens forfall. Sammenlign historien om britiske grooming-gjenger med det Storbritannia vi en gang kjente. Folk kommer sjokkerte tilbake fra London. Byen er ikke til å kjenne igjen. Men det er heller ikke Oslo, og stadig færre byer i Vest-Europa ser ut som de en gang gjorde.

Det er en sammenheng mellom perversjonene i overklassen og utnyttelsen av britiske jenter fra lavere samfunnslag. Fellesnevneren er mangel på moral. Når dem som har privilegier, utnytter disse til å tilfredsstille sine egne lyster – på alle områder – penger, makt, luksus og sex – faller bunnen ut av de strukturene som skulle beskytte institusjonene; disse fungerer ikke av seg selv. De drives av mennesker. Når de privilegerte kaprer institusjonene til sine egne formål, kollapser samfunnet.

Dét er hva som har skjedd med Demokratenes USA og Vest-Europa siden Murens fall.

Siden de privilegerte kontrollerer mediene, har de spunnet et narrativ om at det er høyrepopulister som Trump som truer institusjonene og demokratiet.

Denne historien motbevises hver eneste dag av elitens egen politikk. De viser daglig sin forakt for vanlige mennesker og øker skatte- og avgiftstrykket år for år.

De som våkner, holdes i sjakk av et sensursystem som følger med på hvert «liker»-klikk i sosiale medier.

Men historier åpenbares som ryster menneskene. Epstein kommer til å rulle i lang tid. Den norske eliten kommer til å forsøke å legge lokk på den. Dét sier noe om hvor mangelfull situasjonsforståelse de har.

«These boots are gonna walk all over you», sang Nancy Sinatra.

Store forbrytelser har en egen evne til å komme igjen og igjen.

Grooming-historiene fra Storbritannia er en slik gjenganger.

Winston Marshall intervjuer Julie Bindel, som i lang tid har arbeidet med kartlegging av seksuell utnyttelse av fattige og ressurssvake jenter.

Hun kan stoffet så godt at man sitter som fjetret. Det spesielle er at dette henger sammen med Storbritannias forvandling til et multikulturelt samfunn. Seksuell utnyttelse av barn har eksistert til alle tider. Men med den pakistanske kulturen fikk utnyttelsen et gruppe- og klanpreg.

Bindel forteller at gatekjøkken og kiosker er steder hvor jentene plukkes opp. Det skjer på utspekulert vis. Unge gutter på jentenes egen alder tar kontakt og spanderer på dem. Bindel har sett dette med egne øyne. Blackpool er en kjent by. Guttene flørter og spanderer milkshake på jentene. Det hele observeres av voksne menn. Når guttene har fått jentene på kroken, introduseres de for «familien», som er de voksne mennene. Da tas de med bak lukkede dører.

De får alkohol og sigaretter eller hasj. Misbruket kan begynne.

Mange av jentene er desperate etter tilhørighet. De kommer fra oppløste hjem. Pakistanerne tilbyr dem tilhørighet, men det er et bedrag. De blir aldri akseptert.

Julie Bindel forteller at det er snakk om hundretusenvis av jenter som er blitt seksuelt misbrukt og ødelagt. Også Winston Marshall må spørre om det virkelig kan stemme. Hun forsikrer at dét gjør det.

Utnyttelsen har pågått i tiår og har nå virkelig «satt seg». Keir Starmer er blitt presset til å nedsette en uavhengig kommisjon, men den skal bruke tre år. Uavhengige Rupert Lowe har nedsatt sin egen kommisjon, som skal arbeide raskere. Han vil ha ting gjort.

Julie Bindel kommer selv fra arbeiderklassen i nordøst. Hun arbeidet for Guardian. Da hun første gang hadde en story om en jente som endte opp med å bli drept av en kunde, svarte redaktøren at den kunne de ikke trykke, for da ville avisen bli anklaget for rasisme.

Den ble senere antatt av Sunday Times. Da kom Guardian og spurte om Bindel ikke hadde en story til dem også.

Den liberale feigheten er en av hovedgrunnene til at ingenting har skjedd. Sannheten er blitt stoppet – enten langt nede, på gateplan, av sosialarbeidere og politi – eller høyere opp, av redaktører og politikere; de som har plikt til å publisere sannheten om overgrep og til å gjøre noe med dem.

Nå er det kommet inn en annen faktor: Londons borgermester Sadique Khan sørger for å stanse debatt om grooming-gjenger.

Da en kvinne ved navn Sarah Hall tok opp saken i bystyret, kontret Khan med: «Hva vil du med denne saken?» «Hvor vil du med disse spørsmålene?» Hun ble øyeblikkelig tildelt rasiststempelet.

For å påvirke opinionen, må flere bidra. Forholdene på bakken er så ille at de ikke lar seg skjule. Men i de rette fora kan man fortsatt svinge pisken. Har ordet grooming-gjenger noen gang blitt nevnt i Stortinget, Folketinget eller Riksdagen?

De «folkevalgte» overholder Den Store Taushet.

Tausheten opprettholdes ved hjelp av skattebetalernes penger.

Det er en direkte link mellom pengedrysset over NGO-er og Thorbjørn Jagland, Terje Rød-Larsen, Mona Juul og Børge Brendes korrupsjon. Erkjennelsen av denne koblingen er foreløpig langt unna. Faktisk er det slik at man fortsetter pengedrysset, i håp om å beholde grepet om opinionen.

Det er derfor denne «maskinen» hater Trump. Han avskaffet USAID. Norad holder det fortsatt gående, og tampen brenner ikke ennå.

Disse har fått innvilget informasjonsstøtte:

Til sammen 23 organisasjoner har fått innvilget Norad-støtte. Mottakerne for kommende femårsperiode er:

• FN-sambandet: 72 millioner kroner (18 millioner per år i fire år)
• Forum for utvikling og miljø: 35 millioner (7 millioner per år)
• Framtiden i våre hender: 25 millioner (5 millioner per år)
• Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH): 21,5 millioner (4,3 millioner per år)
• Fairtrade Norge: 20 millioner (4 mill. per år)
• Kirkens Nødhjelp: 19,5 millioner (3,9 mill. per år)
• Operasjon Dagsverk: 19,5 millioner (3,9 mill. per år)
• Regnskogfondet: 19 millioner (3,8 mill. per år)
• Redd Barna: 17 millioner (3,4 mill. per år)
• Tax Justice Norge: 16,5 millioner (3,3 mill. per år)
• KFUK-KFUM Global: 15,5 millioner (3,1 mill. per år)
• Litteraturhuset: 12,5 millioner (2,5 mill. per år)
• Debt Justice Norge: 11 millioner (2,2 mill. per år)
• Latin-Amerikagruppene: 10 millioner (2,0 mill. per år)
• LNU: 10 millioner (2,0 mill. per år)
• Utsyn: 9 millioner (3 mill. per år i tre år)
• FIVAS: 9 millioner (1,8 mill. per år)
• Norges Røde Kors: 7,5 millioner (1,5 mill. per år)
• Fellesutvalget for Palestina: 6 millioner (1,2 mill. per år)
• Sex og Politikk: 6 millioner (1,2 mill. per år)
• Strømmestiftelsen: 5 millioner (1 mill. per år)
• Human Rights, Human Wrongs: 2,5 millioner (500.000 per år)

 

Julie Bindel forteller at Keir Starmer som øverste påtaleansvarlige faktisk gjorde en god jobb mot kvinnelig omskjæring. Men han er håpløs som politiker.

Politikken er et annet ball game. Der er det andre krefter som puster deg i nakken.

Det samme ser vi i Norge.

Jonas Gahr Støre har både Starmer og Sadiq Khan i seg. Han nøler ikke med å «lange ut» når han kan, som da Tamima ble drept. Da sa han at det ikke finnes noe slikt som et «norsk, hvitt, stolt Norge». Til tross for at gjerningsmannen var tysk-serbisk.

Denne kyniske utnyttelsen av personlig havari har vi sett flere ganger, som med Philip Manshaus.

Men aldri med «unge gutter».

De er Støres, og han har tatt dem under sine vinger. Akkurat som Sadiq Khan.

Se intervjuet med Julie Bindel:

Kjøp bøker fra Document Forlag her!