Muslimske leger som krever å få faste og be i arbeidstiden, betyr dobbelt arbeid for kolleger og utfordrer pasientsikkerheten. Men Karolinska Universitetssjukhuset ser ikke noe problem med utmattede leger: «Det meste løser seg.»
Den muslimske fastemåneden ramadan begynner 19. februar og slutter 20. mars. I løpet av denne tiden forventes det at fromme muslimer faster ved å avstå fra mat, drikke og sex mellom soloppgang og solnedgang.
En av arbeidsplassene der den muslimske fasten merkes på en håndgripelig måte, er Karolinska Universitetssjukhuset i Solna, som med 16.300 ansatte er en av Stockholms største arbeidsgivere.
Sykehuset er både en flerkulturell og multireligiøs arbeidsplass, noe som har aktualisert temaet ramadan blant ansatte. Noen ansatte anser faste under ramadan som nødvendig – og krever at arbeidsgiveren tilpasser seg de religiøse påbudene, noe som ikke er helt problemfritt.
– Leger og sykepleiere krever å kunne tilpasse timeplanene sine slik at de passer til ramadan, eller kreve å få lov til å forlate jobben for å be, sier en ansatt som Document har snakket med.
At noen ansatte tar fri eller rett og slett er for slitne til å utføre sine arbeidsoppgaver, påvirker driften:
– Resten av oss må jobbe dobbelt og hanskes med slitne, utmattede og irriterte kolleger. Det skaper ikke akkurat en god atmosfære på avdelingene.
Ifølge Henrik Pehrsson, pressesekretær ved Karolinska Universitetssjukhuset, finnes det ingen overordnede retningslinjer som regulerer religionsutøvelse i arbeidstiden, uavhengig av religion. Hvis det anses forenlig med driftens behov og betingelser, er faste fritt.
– Det er et individuelt spørsmål, og som oftest løses det på en pragmatisk måte i dialogen mellom leder og ansatt, sier Pehrsson.
I tillegg til problemene med planlegging, ujevn arbeidsmengde og konflikter mellom ansatte, trekkes det frem en annen faktor, nemlig pasientsikkerhet.
Å faste fra soloppgang til solnedgang i en hel måned risikerer å påvirke oppmerksomheten til leger og sykepleiere som er ansvarlige for kirurgiske operasjoner, akuttvurderinger og medisinering. Men Henrik Pehrsson mener at fastende ansatte ikke påvirker pasientsikkerheten.
– Pasientsikkerheten kommer alltid først.


