Gjesteskribent

Bildet: Ramadan er blitt et verktøy til å inkludere, markere og provosere. Muslimer ber på gaten i New York, rett utenfor Trump Tower 1. juni, rett før fasten brytes og man går til det første måltid, iftar. Stedet er selvsagt ikke tilfeldig valgt. En del amerikanske sympatisører deltok. Hva tenker den jevne amerikaner når de ser ryggen av bedende? Foto: Amr Alfiky/Reuters/Scanpix

Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at fasting i 12-15 timer på dagtid, for deretter å hive innpå etter mørkets frembrudd over en måneds tid, påvirker kropp og sjel negativt. Dette gjelder spesielt de svakeste blant oss: barn og mindreårige.

 

Ramadan er over oss. Det vil si, det er først og fremst muslimer som berøres direkte, men i et hvert samfunn med en andel muslimer blir også ”vi” påvirket. Det mest øyenfallende trekket er eskaleringen av vold og hærverk , noe det er mange eksempler på om man søker nærmere på nettet.

En mer metodisk tilnærming for å studere hvordan ramadan påvirker økonomien i et samfunn, finnes det mindre informasjon om. Kan hende temaet anses for å være for sensitivt? Rumy Hassan ved Universitetet i Sussex har imidlertid en lesverdig artikkel fra 2015 om ramadans kostnader , og det er ikke småtterier vi blir presentert for: Negative helseeffekter (surprise), og produktivitetsfall under ramadan på opptil 50% i islamske land. Det er som en religiøst sanksjonert ”gå langsomt”-aksjon blant klodens ca. 1,6 milliarder muslimer.

Så heter det seg at barn, syke og gamle er fritatt fra den religiøse plikten om å faste under ramadan. Den påhviler bare dem som er voksne, dvs. ferdige med puberteten. Dette stemmer imidlertid dårlig med både ekspertisen og empirien rundt omkring. Søker man informasjon på hjemmesiden til Islamsk Råd Norge heter det bl.a.

Fasten under Ramadan er obligatorisk for alle muslimer som har nådd puberteten, og som ikke er i en av unntakskategoriene. Barn som ikke har nådd puberteten og mentalt syke er unntatt.

Og forvirrende nok litt lenger ned på siden:

Faste under måneden Ramadan er i utgangspunktet obligatorisk for alle mentalt kompetente voksne (definert som over puberteten).

Noen jenter når puberteten i 9-10 års alder og må – om man velger den første tolkningen – dermed faste i en måned fra de går i tredje klasse på barneskolen, mens noen gutter først er ferdige med puberteten og ramadan-klare oppunder 20-års alderen om man velger tolkning nr. to. At tolkning nr. 1 følges av mange muslimske foreldre stemmer dessverre bra med egne og andres observasjoner av muslimske barn i barneskolen, som i disse dager sliter seg gjennom viktige helårsprøver og de siste skoleukene nå før sommerferien. What a waste of talent for manges vedkommende.

Hva sier Barneombudet til dette? Vi må tilbake til 2007 for å finne mer informasjon på nettet. I en artikkel på VG  er Knut Haanes, daværende nestleder hos Barneombudet, intervjuet:

Lærere som ser at barna lider under fasten, men møter lite forståelse hos foreldrene for sin bekymring, må kontakte barnevernet. Det mener barneombudet.

– Når lærere ser at elevene lider under fasten må skolen kontakte foreldrene og be dem la barna spise, og heller få øve seg på å faste i helgene. Får de lite gjennomslag for dette, må de varsle barnevernet, sier Knut Haanes, nestleder hos barneombudet til Dagsavisen.

Skolebarn helt ned til første klasse går uten mat og vann fra soloppgang til solnedgang i fire uker under fastemåneden ramadan, og flere rektorer har uttrykt bekymring over at dette går ut over elevenes konsentrasjon og læring.

Haanes mener at hvis fasten praktiseres på en skånsom måte av fornuftige foreldre kan ramadan være en positiv faktor for barna, men mener at det også finnes foreldre som ikke makter denne avveiningen.

– Barn skal ikke lide selv om det er religiøst begrunnet. Det godtar vi ikke her i Norge, sier han.

Fint at Barneombudet står opp for barna, i alle fall litt, for Haanes kunne jo med fordel vært tydeligere på barnas side i stedet for å forsvare en ”skånsom” variant. For hvor går grensen for adekvat ramadanpraksis for barn, selv om foreldrene er aldri så fornuftige? Dette er en gråsone der barna er den svake part.

Temaet ramadan og barn kan med fordel få mer oppmerksomhet. Skrell vekk islam, og tenk hvordan skole, barnevern og samfunnet forøvrig hadde reagert dersom noen påla sine barn å følge noen gamle ”tradisjoner” om kun å spise og drikke om natten. Ordet ”overgrep” ville temmelig fort svirret i luften og tvungen omsorgsoverdragelse hadde vært et reelt alternativ fra myndighetene, dersom foreldrene ikke snarest kastet ”tradisjonen” på skraphaugen og lot barna få et normalt næringsinntak og en normal døgnrytme. Har Barneombudet noen kommentarer anno 2017?

For den som nå tenker at ”aha, man faster jo 40 dager i den norske kirken!”, så henviser jeg til å lese denne lenken før man logger av nettet…