Nye retningslinjer fra EUs asylbyrå får ansatte i det svenske Migrationsverket til å steile.

I nye retningslinjer slår EUs asylbyrå fast at personer med tilknytning til Den islamske stat i Syria har en «velbegrunnet frykt for forfølgelse» – og dermed kan ha krav på internasjonal beskyttelse.

Samtidig nedgraderes kristnes beskyttelsesbehov til kun å gjelde i «eksepsjonelle tilfeller».

EUs asylbyrå EUAA publiserte nylig en oppdatert landveiledning for Syria som alle 27 medlemslands asylmyndigheter er forpliktet til å ta hensyn til. Dokumentet ble distribuert til saksbehandlere ved svenske Migrationsverket i januar.

I kapittel 4.6 behandles det byrået kaller «Persons with perceived links to ISIL». Her fastslår EUAA at personer med tilknytning til IS i Syria utsettes for «extrajudicial killings, arbitrary and mass detentions and abusive treatment in detention facilities» – utenomrettslige henrettelser, vilkårlige massefengslinger og overgrep i internering.

Konklusjonen er oppsiktsvekkende: «For persons with perceived links to ISIL and the family members of such persons, well-founded fear of persecution would in general be substantiated.» IS-tilknytning anses dermed som en politisk identitet – «(imputed) political opinion» – som i seg selv kan danne grunnlag for flyktningstatus.

9 000 IS-mistenkte og 42 500 i leirer

Ifølge dokumentet sitter rundt 9 000 mannlige IS-mistenkte fengslet uten rettsprosess i nordøst-Syria, mens omtrent 42 500 personer – hovedsakelig kvinner og barn – holdes i leirer som Al-Hol og Al-Roj. Det er disse personene veiledningen potensielt åpner døren for.

Dokumentet inneholder riktignok et eksklusjonskapittel som fastslår at personer med faktisk deltakelse i terrorhandlinger og krigsforbrytelser skal vurderes for avvisning. Men bevisbyrden ligger i praksis hos asylmyndighetene, som må påvise individuell deltakelse i konkrete forbrytelser – noe som er svært vanskelig.

En ansatt ved Migrationsverket sa til svenske Samnytt at retningslinjene «slår både øynene og ørene på en person med normal juridisk bevissthet».

Intern kritikk på Migrationsverket

Også Göteborgs-Posten har snakket med ansatte ved Migrationsverket som reagerer på retningslinjene. En ansatt uttaler at det er «unødvendig å i det hele tatt fremheve ISIL og eventuelt beskyttelsesbehov for tidligere IS-krigere», og at byrået «bare kunne skrevet at det bør skje en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle».

En annen ansatt reagerer på koblingen mellom IS-profilen og behandlingen av kristne: «Att kristna generellt inte har ett behov av skydd borde inte ha lyfts fram. Att lyfta det som ett exempel på någon som inte är skyddsvärda är ungefär lika flagrant som att lyfta fram de med IS-kopplingar som skyddsvärda.»

Kristne nedgradert

I den samme veiledningen endrer EUAA vurderingen av kristne i Syria. Etter regimeskiftet i desember 2024 konkluderer byrået med at forfølgelse av kristne kun når asylrettslig terskel i «exceptional cases» – til tross for at dokumentet selv erkjenner at det har forekommet angrep på kristne symboler og gudshus i landet.

Retningslinjene er formelt sett ikke juridisk bindende, men EU-landene er i henhold til EUAA-forordningen forpliktet til å «ta hensyn til» byråets veiledninger ved behandling av asylsøknader. I praksis følger de fleste medlemsland anbefalingene.

Sverige fører allerede Europas mest restriktive linje på asylområdet etter regjeringsskiftet i 2022, og det gjenstår å se hvordan Migrationsverket i praksis vil anvende de nye retningslinjene.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!