Det har gått noen år siden sist jeg anmeldte en utstilling av Anne-Karin Furunes. Den gang var bildene hennes også utstilt i Galleri K. Nå er det en ny mønstring på gang, med nye motiver, men den samme «maleriske» teknikken. Jeg har satt malerisk i anførsel, da fargebruken ikke er basert på vanlige penselstrøk og kjøpefarger i et koloristisk samspill. Furunes utformer sine malerier i en punktvis teknikk, noe i likhet med de franske pointillistene på tidlig 1900-tall, men uten et følsomt håndlag.

Utplasseringen av fargepunkter skjer maskinelt, det samme gjør de utstansede hullene i lerretet, som i en samordnet fordeling synliggjør bildets fotobaserte motiv. Det er dette fotografiet som styrer fordelingen av fargepunkter og utstansede hull. Samlet gir det en effekt som endrer motivet om det betraktes på nært hold eller på lengre avstand. Denne flekk-og-hull-teknikken kan ikke akkurat kalles maleri, men den skaper allikevel noen visuelle effekter, særlig når det gjelder bruken av utstansede hull, som i enkelte arbeider blir belyst fra baksiden av lerretet.

Utstilling: Of this Time (Anne-Karin Furunes). Foto: Galleri K

Det ligger i premissene for denne konseptuelt forankrede teknikken at motivene mister sin estetiske stofflighet og stabilitet under betraktning. Siden motivene endrer seg alt etter avstand, får bildet en slags tidsdimensjon, men uten spesifikke markeringer bortsett fra et nærblikk helt inne ved billedflaten. Av den grunn mangler bildene en iboende idealavstand som på et gitt tidspunkt samler alle visuelle aspekter til en fortettet fylde, slik vi ser i det tradisjonelle maleriet. Her er alt bare flekker og hull.

At motivene endrer seg i forhold til skiftende avstand, skaper ingen tidsdimensjon i verkene, bortsett fra den tiden det tar å produsere dem, men dét er en annen historie. I min betraktning av bildene er tiden bare en målestokk i mitt hode som forteller meg at nå må jeg snart finne et adekvat fokus. Denne vektleggingen av tekniske og håndverksmessige grep virker mer som visuelle avsporinger i forhold til det sluttførte verket som henger på veggen.

Anne-Karin Furunes, Portrait of Joseph Henriksen Puljo (1882/83), 2019, acrylic on canvas, perforated, 240 x 191 cm. Foto: Galleri K

De forskjellige landskapene og portrettene som kunstneren kjører igjennom sin tekniske og fotobaserte kjøttkvern, beriker ikke selve motivene. I praksis synliggjør de bare kunstnerens systematiske dekonstruksjon av vakre fotografier. Utstillingen handler derfor ikke om estetikken i naturen eller i interessante portretter, men hvordan kunstneren har utviklet en antiestetisk metode og personlig stil som bare referer til Anne-Karin Furunes som kunstner.

Anne-Karin Furunes, Calving Glacier XII, Kronebreen, Svalbard, 2023, acrylic on canvas, perforated, 200 x 295 cm. Foto: Galleri K

Mer er det ikke å si om denne utstillingen og dens arbeider. På alle nivåer virker prosjektet overfladisk og overflødig. De store naturfotografiene er i seg selv imponerende og vakre, så hvorfor påtvinge dem en flekk-og-hull-retorikk som ikke står i forhold til fotografienes egen skjønnhet.

Galleri K:
Anne-Karin Furunes. Blandingsteknikker
Varer fra 29. januar til 1. mars

Kjøp bøker fra Document Forlag her!