En fransk menneskerettighetsgruppe krever hjemsendelse av 47 franske statsborgere som sitter i irakiske fengsler etter å ha blitt overført fra Syria, der de først ble arrestert mistenkt for å tilhøre terrororganisasjonen Den islamske staten (IS). Dette melder RFI (Radio France Internationale).

Lederen for Advokater uten grenser Frankrike (Avocats sans frontières France), Matthieu Bagard, møtte 13 av de internerte under et besøk i Irak denne uka. Han returnerte til Paris onsdag.

Bagard fortalte til RFI at alle mennene han møtte, beskrev tøffe forhold i fangenskap og sa at de hadde blitt torturert.

«De lider av ekstraordinær deprivasjon», sa han. «Noen av dem har fortsatt granatsplinter i kroppen, det var noen som ble kidnappet, andre som ikke ble det».

Han sa at flere av fangene var i ferd med å miste synet og hadde vært avskåret fra omverdenen i årevis.

«De har ikke hatt noen nyheter fra omverdenen siden 2017 for den første gruppen, og siden 2019 for dem som ble arrestert etter Baghuz’ fall. Dette var første gang de kunne få informasjon om familiene sine, om barna sine som hadde blitt sendt hjem til Frankrike».

Irakiske myndigheter forsøker å få tilståelser som knytter mennene til Den islamske statens aktiviteter i Irak, slik at de kan stilles for irakiske domstoler. Elleve franske statsborgere ble stilt for retten der i 2019.

Irakiske domstoler har avsagt hundrevis av dødsdommer og livstidsdommer for personer som er dømt for terrorhandlinger, inkludert fremmedkrigere.

Bagard og hans kollega Marie Dosé sa tirsdag at overføringen av de franske fangene fra Syria til Irak var ulovlig. De anklaget Paris for medvirkning og advarte mot det de beskrev som en nært forestående sikkerhetskatastrofe.

«Vi outsourcer fullstendig den rettslige skjebnen til disse statsborgerne», sa Bagard. «Vi skyver ansvaret over på irakiske myndigheter ved å si: ‘Det er opp til dere å stille dem for retten, og det er opp til dere etterpå å holde dem i fengslene deres så lenge straffen varer’. Mens vi på lovlig vis kunne få dem overført til Frankrike».

Andre grupper krever også at fangene skal returneres til Frankrike. Arthur Dénouveaux, leder for en forening som representerer ofrene for de jihadistiske terrorangrepene i Paris 13. november 2015, sier at mennene bør stilles for retten i Frankrike.

Rundt 7000 mistenkte fanger fra Den islamske staten er blitt overført fra Syria til Irak i løpet av den siste uka, i henhold til en amerikansk plan om å flytte dem dit.

Fangene, inkludert irakere og europeiske statsborgere, er blitt fordelt på minst tre fengsler i Irak.

Med støtte fra USA-ledede styrker erklærte Irak at Den islamske staten var nedkjempet i 2017. Kurdiskledede Syrian Democratic Forces (SDF) nedkjempet senere gruppen i Syria i 2019.

SDF fortsatte med å internere tusenvis av mistenkte jihadister og titusenvis av deres slektninger i leirer.

Denne måneden sa USA at formålet med alliansen med de kurdiske styrkene i Syria i stor grad var utløpt, ettersom Damaskus presset på med en offensiv for å ta tilbake territorium som SDF lenge hadde holdt.

Amnesty International har oppfordret USA til å «snarest få på plass sikkerhetstiltak før de foretar ytterligere overføringer», og oppfordret Irak til å avholde «rettferdige rettssaker, uten bruk av dødsstraff».

I Sverige slår samtidig nye interne retningslinjer hos Migrationsverket fast at personer med tilknytning til terrororganisasjonen IS kan anses å ha behov for beskyttelse. Samtidig nedtones behovet for beskyttelse for kristne i Syria kraftig. Beslutningen møter sterk intern kritikk, melder Göteborgs-Posten (GP).

I begynnelsen av januar fikk saksbehandlerne i Migrationsverket nye instrukser for hvordan de skal vurdere asylsaker med IS-tilknytning.

Ifølge arbeidsmaterialet har personer med tilknytning til terrorgruppen i Syria som regel en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

I praksis betyr det at myndighetene må kunne vise at en person har begått krigsforbrytelser for å kunne nekte beskyttelse. Og «det er umulig» å gjøre, forklarer en ansatt i Migrationsverket til GP.

I retningslinjene står det at personer med faktisk tilknytning til IS skal undersøkes ekstra nøye, både når det gjelder beskyttelsesbehov og såkalte eksklusjonsgrunner, som krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten.

Flere ansatte reagerer imidlertid på at terrororganisasjonen i det hele tatt trekkes frem i materialet.

Ifølge arbeidsmaterialet fører dette ofte til at kvinner og barn med IS-tilknytning får beskyttelse, fordi det sjelden finnes nok bevis til å utelukke dem.

Retningslinjene er basert på veiledning fra EUs asylbyrå, EUAA, som påpeker at personer med IS-tilknytning risikerer alvorlige overgrep fra både kurdisk-ledede styrker og Syrias overgangsregjering. EUAA vurderer at en tilknytning til IS kan anses som en politisk oppfatning, noe som i seg selv kan gi rett til flyktningstatus.

Samtidig revurderer EU-myndigheten situasjonen for kristne i Syria. I den siste veiledningen heter det at kristne bare kan anses å ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse «i unntakstilfeller».
Også dette vekker sinne internt.

«Å fremheve IS-tilknyttede som beskyttelsesverdige, mens kristne utpekes som i utgangspunktet ubeskyttet, stikker i både øyne og ører på en person med normal rettferdighetssans», sier en ansatt til GP.

IS-jihadist som planla terrormassakre i Stockholm dømt til fengsel

Den syriske migranten Faris Al Abdullah ble nylig dømt til fengsel for å ha planlagt en terrormassakre for Den islamske staten (IS) mot dansende svensker i Stockholm.