Når politikere blir utfordret på innvandring og integrering, lener de seg på å si at «vi lytter til ekspertisen». Ekspertisen består av kvinner som jobber på kontor og lønnes av det offentlige. Disse legger premissene for integrering av menn fra klankulturer, med et gammeldags kvinnesyn og lav fagkompetanse, som gjør at de sjelden eller aldri kommer seg i fulltidsjobb.

Sysselsettingsgrad er det viktigste målet for integrering. Statistikken fra SSB viser at innvandrere med integreringsutfordringer hovedsakelig dreier seg om innvandrere fra islamske land, som har en betydelig overvekt av menn. Ingen vil snakke om kultur. Og når integreringen ikke fungerer, lener politikerne seg fortsatt på å si at de lytter til ekspertisen, som ingen egentlig vet hvem er. Men IMDi og Fafo ga nylig et innblikk.

Fafo har levert en fersk rapport på 80 sider, på bestilling fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Den handlet om parallellsamfunn i Skandinavia og konkluderte med at myndighetene ikke bør bruke begrepet «parallellsamfunn», fordi det er altfor lite brukt i forskningen og kan være stigmatiserende.

Ny rapport: Parallell­samfunn til besvær

Kvinnemonopolet

En gjennomgang av forordet viser at forskerne som har vært involvert i denne rapporten, utelukkende er kvinner.

IMDIs to kontaktpersoner er kvinner, og IMDi’s talsperson er kvinne, Ena Pinjo. De fire som har laget rapporten, hvorav tre fra Fafo og én fra Universitetet i Oslo, er også kvinner.

Videre er Fafo’s prosjektleder kvinne. Fafo’s ansvarlige for gjennomlesning og kvalitetssikring er kvinne, og to kvinner er ansvarlig for språkvask og layout. Kun én mann har vært involvert, med kommentarer og tekstinnspill.

Til sammen har 11 kvinner og én mann hos IMDi og Fafo vært involvert i prosjektet. I tillegg har det vært en ekstern referansegruppe bestående av ni personer, hvorav fem kvinner.

Alle har til felles at de jobber i et offentlig direktorat eller i en institusjon finansiert med offentlige midler. Ingen later til å ha noen erfaring av betydning fra privat kommersiell virksomhet, som er det mest sannsynlige stedet der innvandrere med ulik grad av kompetanse vil kunne sysselsettes.

Gitt fokuset på likestilling, kjønnsfordeling og ikke minst mangfold i regi av offentlig sektor, henvendte Document.no seg til Integrerings- og mangfolddirektoratet, som var oppdragsgiver for prosjektet.

– På bakgrunn av kjønnsbalansen blant de involverte i prosjektet, hvordan har IMDi ivaretatt mangfold i utarbeidelse av rapporten?

– Dette er en rapport utarbeidet av Fafo. Det er de som har stilt ressurser til rådighet for å løse oppgaven. Ved valg av leverandør har IMDi fulgt reglene for offentlige anskaffelser. Løsningsforslag og kompetanse har talt 50 prosent hver da tilbudene ble vurdert, skriver talsperson Ena Pinjo i IMDi.

IMDi’s talsperson Ena Pinjo. Foto: IMDi

Med det svaret henvendte Document.no seg til Fafo og fikk følgende svar:

– I arbeidet med prosjektet er det et forskerteam ved Fafo med bred kunnskap om innvandring, integrering og utarbeiding av kunnskapsoversikter som har forfattet rapporten. Bibliotekar ved universitetsbiblioteket i Oslo har bistått oss i arbeidet. Det har også et team med forskere som har jobbet særskilt med disse problemstillingene og som er hjemmehørende i Sverige, Danmark og Norge. Til sammen er dette en sammensatt gruppe både faglig og når det gjelder kjønnsbakgrunn, skriver Rebecca Nybru Gleditsch.

Fafo-forsker Rebecca Nybru Gleditsch. Foto: Fafo

Med kjønnsmangfoldet mener hun ikke sine tre forfatterkolleger, men den eksterne referansegruppen bestående av fem kvinner og fire menn.

Dermed var det ikke mer snakk om den saken, ettersom enhver kommunikasjon med direktoratet og Fafo foregår pr. e-post.

Vil ikke snakke om islam og klankultur

At forskerne helst unngår kultur og religion som forklaringsfaktor i integreringen, er velkjent, og kommer også tydelig frem i følgende sak.

Betalte halvannen million for å skrote begrepet «parallellsamfunn»

I denne saken spurte vi IMDi hvorfor ikke begreper som islam og klankultur blir nevnt i rapporten. Vi ble henvist til Fafo for svar.

– Hvorfor nevnes ikke ord som klan og islam i rapporten? Er det irrelevant? Hvis ja, hvorfor?

– Prosjektet er en kunnskapsstatus som bygger på gjennomgang av 89 forskningsbidrag om parallellsamfunn, utsatte områder og boligsegregering i Skandinavia, skrevet de siste 15 årene. I to separate litteratursøk (gjennomført av bibliotekar på UiO) har vi først kartlagt hvordan begrepet parallellsamfunn brukes i skandinavisk forskning. Funnene fra søk 1 dannet grunnlaget for et utvidet søk 2, hvor vi har søkt bredere med begreper knyttet til boligsegregering og utsatte områder. De ulike søkene beskrives i detalj i kapittel 2 «Litteratursøk og utvelgelse». I samme kapittel finner du òg informasjon om metode og etablerte prinsipper for systematiske kunnskapsoppsummeringer.

– Søkeord og treff henger direkte sammen med forskningen som eksisterer på feltet, og i databasene som er brukt i søket.

– Rapporten har et avgrenset mål: å identifisere og oppsummere hva forskningen sier om parallellsamfunn i Skandinavia. Begrepsbruken i rapporten gjenspeiler derfor den forskningslitteraturen som fremkom i søket og som er relevant for denne tematikken, ikke hvordan dette eventuelt diskuteres i en bredere sammenheng, svarer Fafo-forsker Rebekka Nybru Gleditsch i en e-post.

Konklusjonen Document.no trekker, er at mens alle ser sammenhengen mellom integreringsutfordringer, parallellsamfunn, klankultur og islam, vil ikke skattebetalerfinansierte forskere snakke om det. I alle fall ikke i det offentlige rom.

Det kan tyde på at forståelsen for betydningen ikke-vestlig innvandring generelt og innvandring fra islamske land spesielt har hatt på samfunnet og norske statsfinanser, har stått på stedet hvil helt siden Finansavisen skrev artikkelserien «Innvandringsregnskapet» over 120 avissider for mer enn ti år siden.