Innvandring, bosetting og integrering har vært omdiskutert i Norge i mange år, og FrP lokalt har vært skeptiske til utviklingen.

Politikken er naiv, og mange såkalte flyktninger er ikke egentlig på flukt, de kommer til Norge for å få et bedre liv finansiert av oss.

De færreste av de som søker om asyl ville hatt krav på beskyttelse etter asylinstituttets opprinnelige intensjon. Lillestrøm er et eksempel på hvordan kommunene rammes av denne politikken, skriver Ronny Røste fra Fremskrittspartiet i Romerikes Blad.

Ronny Røste har vært politisk aktiv siden han ble valgt som leder i Fet FrP i 1990. Han ble innvalgt i Lillestrøm kommunestyre etter over 30 års erfaring i politikken. Bildet er av en valgkampplakat.

Sosialhjelp

Siden 2022 har Lillestrøm kommune bosatt 1123 flyktninger som det i gjennomsnitt koster 1.014.000 kroner å bosette og integrere de første fem årene. Det statlige integreringstilskuddet dekker 807.020 kroner. Kommunes netto utgifter til bosetting og integrering i perioden er 232 millioner kroner.

Det skyldes blant annet at 74 prosent av alle sosialhjelpen går til personer med innvandringsbakgrunn. Av 179,6 millioner kroner i sosialhjelpsutbetalinger i Lillestrøm kommune i 2024 ble altså 132,9 millioner utbetalt til personer med innvandringsbakgrunn.

Allikevel må man anta at Røstes beregninger er for lave. Tar han hensyn til de økte kostnadene for politi og helsevesen?

Farefull ferd

Enslige mindreårige er en av de verste svindelsakene. Personer som hevder at de er under 18 år som kommer til Norge, tilsynelatende uten å ha noen familie, søker umiddelbart etter oppholdstillatelse familiegjenforening med store familiegrupper de har hevdet ikke finnes.

Familier betaler store summer for å sende sine barn på en farefull ferd til Norge, slik at resten av familien kan komme etter. Svindelen er så åpenbar, og har vært kjent i minst ti år, allikevel lar myndighetene galskapen fortsette,

Nav Lillestrøm er kjent med at det nå er 57 personer som er i prosess med å gjenforenes med ni «enslige» mindreårige bosatt i Lillestrøm. Totalt er 90 personer i prosess for familiegjenforening akkurat nå, og mange familiegjenforente har også krav på integreringskurs.

Mindretall

Integrering er et tulleord som ikke samsvarer med virkeligheten, når kun rundt 2 prosent av fremmedkulturelle jenter gifter seg med etnisk norske menn. De fleste henter ektefeller i storfamilien eller klanen i hjemlandet, noe som fører til at integreringen hele tiden må starte på nytt, og aldri kommer i mål.

Lillestrøm er nå blant kommunen med største andel mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge. Vi har skoleklasser og barnehager hvor etnisk norske barn er i mindretall. Hva gjør dette med integreringen?

Nordmenn flytter fra slike områder.

Når et foreldremøte på en skole i Lillestrøm kommune krever 13 ulike tolker, til en kostnad på 70.000 kroner, så sier det noe om at bosettingen har gått for langt.

Språkopplæringen erstattes med kostbare tolker.

En pause

Ungdomsran økte utfordringer med narkotikakriminalitet, og nå senest episoden på Strømmen med granater – også slike ting er konsekvenser av innvandringen. Man kan skylde på norske politikere, men også på innvandrernes manglende vilje til integrering, mener Røste. Hvem som har skylden betyr lite for de som må leve med konsekvensene.

Røstes konklusjon er enkel og åpenbar: Lillestrøm bør ta en pause fra bosetting i 2026 og kanskje også flere år fremover, slik at de kan få til en god integrering av de som allerede er bosatt i kommunen, før de bosetter flere.

Dette krever dog en helt ny politisk modell som virker totalt glemt i Norge: Å styre etter en modell som er til det beste for borgerne.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.