Tilsetning av Bovaer i dyrefôr vil redusere årlige utslipp av den svake drivhusgassen metan med 5 % fra 0,007 milliondeler (ppm) til 0,0066 ppm – mikroskopiske 0,0004 ppm. Minimal effekt, og tilhørende temperatur­økning vil ikke være målbar i år 2100. CO₂ øker med 2,3 ppm, snaut 300 ganger mer.

Politikerkonstruert problem

Metanutslipp fra drøvtyggende husdyr er ifølge regjeringen uheldig for klimaet. Bønder skal pålegges å tilsette eksperiment­stoffet Bovaer (3-NOP) for å redusere utslippene. Det er godkjent i EU, med mye av informasjonen fra produsenten, men lite utprøvd. Etter påbud i Danmark fra 1. oktober 2025 rapporterer danske bønder om syke kyr med vomlammelse, plutselig død og/eller nedsatt appetitt/melke­produksjon. Skadene synes å forsvinne når Bovaer fjernes. Muligheter for uheldige effekter i matvarer er også nevnt. I nye rapporter er man på sporet av mulige årsaker.

Bovaer er langt fra noen vidunderkur som ofte omtales. Hvorfor skal man i det hele tatt påby tilsetting av risikopregede stoffer med mikroskopisk effekt som ikke er målbar? Det ville ikke blitt akseptert om bøndene hadde foreslått bruken fordi det ville bedre inntjeningen. Er det andre skjulte argumenter som ligger til grunn for EUs påbud?

Alle som vet noe om mengdeforhold og drivhuseffekter, vet at metan er en svak drivhusgass som kun finnes i mikroskopiske mengder i atmosfæren og med mikroskopiske økninger uten målbare effekter. Regnet per molekyl har metan snaut 20 % effekt av et CO₂-molekyl, som også er en svak drivhusgass ifølge de mest nøyaktige internasjonale, vitenskapelige beregninger. Dette utdypes i det etterfølgende med interessante og viktige nyanser.

Mikroskopiske metanmengder i atmosfæren

Metanmengden i atmosfæren er mikroskopisk, i dag 1,9 milliondeler (ppm), 0,5 % av CO₂-mengden (420 ppm). På 300 år fra den kaldeste delen av den lille istid og frem til nå er mengden økt med kun 1,2 ppm fra 0,7 ppm. Kildene er utslipp fra hydro­karbon­kilder/kull lagret i undergrunnen, nedbrytning av organiske forbindelser uten oksygentilgang inklusive i våtmarker og hav, rismarker, insekter (termitter), petroleum/kull­industri og drøvtyggende dyr, hvorav buskap regnes som menneskebidrag. Totale årlige utslipp er 0,007 ppm (NOAA 2024). Selv om mengden stiger, er det perioder der den også har vært konstant (1998–2008). Det reduserer og gir ytterligere usikkerhet om spådommer om fremtidige mengder.

Den mikroskopiske mengden skyldes små utslipp og at metan hele tiden reagerer med stoffer i atmosfæren, spesielt ozon. Levetiden er estimert til bare 8–12 år, så atmosfæren kan antas å gjenspeile senere tiårs fordeling fra kilder. De nye dannede molekyler, vann og CO₂, har beskjeden tilleggseffekt. I stratosfæren vil de endog kunne stimulere infrarød utstråling, siden det er atmosfærisk inversjon (temperaturen stiger med høyden).

Av årlig metanøkning i atmosfæren er 40 % naturlig. Av de menneskeskapte 60 % er 1/3 fra drøvtyggende husdyr, noe mer enn fra risdyrking. Utslipp fra dyrehold blir derved rundt 20 % av de målte, mikroskopiske verdier. Bovaer reduserer dette med 15–30 % med Norge i nedre del. Effekten er dermed på 5 % av totalt metanutslipp – 0,0004 ppm.

Det hører med til historien at metanutslipp fra rismarker (utviklingsland) er 90 % av verdien fra husdyr, men rubriseres paradoksalt nok som naturlige utslipp. Husdyr konverterer gress til nyttig mat og reduserer derved CO₂-tilførsel fra nedbrytning av vissent gress som reduserer drivhusgass-bidraget.

Metan er en svak drivhusgass

Drivhuseffekten av metan er godt kjent. Allerede i et oppfølgings­arbeid i 1863 konkluderte John Tyndall at vanndamp er en meget sterk drivhusgass. Metan og de øvrige marginale drivhusgassene har en beskjeden effekt, men er ikke neglisjerbare. Steven Koonin konkluderer i sin bok «Unsettled» at vanndamp med skyer bidrar med ca. 93 % av drivhuseffekten, resten fra CO₂ med marginale andeler for de øvrige drivhusgasser. Koonin er anerkjent som en fremragende fysiker i USA, professor i teoretisk fysikk i 30 år ved Caltech, der han foreleste i kompleks modellering. Senere var han vitenskapelig rådgiver innen energifeltet for Obama-administrasjonen.

Det skrives mye feilaktig og overdrevent om drivhuseffekten fra metan, og tvilsomme følgeeffekter trekkes inn. Sammenlignes et isolert metanmolekyl med et isolert CO₂-molekyl, vil metan bare ha snaut 20 % av absorpsjons­effekten til CO₂. Ved typiske betingelser i atmosfæren og klar himmel har metan relativt sett enda mindre effekt fordi bølge­lengde­området der metan absorberer, ligger i ytterkant av det området hvor jordoverflaten sender ut stråling. Strålings­mengden som kan absorberes, er derved liten. Den reduseres ytterligere ved at vanndamp absorberer den betydeligste delen av den allerede lille strålings­mengden, og lystgass tar også en liten andel. Denne sterkt reduserte effekt svekkes enda mer ved skyer, fordi emisjons­temperaturen fra overkanten av skyen normalt er lavere.

I samfunnsdebatten er disse essensielle forhold utelatt. Der omtales metan ofte som flere titalls ganger kraftigere enn CO₂. Dette skyldes at effekten per molekyl avtar markant med stoffmengden (logaritmisk effekt). Med vel 200 ganger større mengde har CO₂-økning mindre effekt, som også gjør tilleggs­effekten ved nedbryting av metan liten. CO₂ er langt på vei mot det som på fagspråk kalles optisk metning. Men summen av mikroskopiske mengder og optiske egenskaper ved atmosfæriske betingelser blir at om metanmengden fortsetter som tidligere, er økning i drivhusbidraget knapt målbart om flere tiår,  ifølge W.A. van Wijngaarden og W. Happer. Disse har de mest detaljerte beregnings­programmene og er blant de mest meritterte strålings­fysikere.

Konklusjon

Bovaer bør avvises i dyrefôr fordi det bare gir mikroskopisk reduksjon av metanutslippet og tilhørende temperatur­endring. I tillegg kan det fremkalle sykdom og ha uheldige miljøeffekter. Dette er tydelig fra den samlede internasjonale forskning og vil fremkomme i en åpen, balansert vitenskapelig debatt.

Kan EU ha andre underforliggende argumenter knyttet til landbrukspolitikk for sitt forunderlige vedtak?

Ole Henrik Ellestad er tidligere forskningsdirektør og professor, og er leder av Klimarealistenes vitenskapelige råd.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!