Bonden Ellen Hartveit og veterinær Maria Nilsson frykter metanhemmeren Bovaer kan bli tvunget inn i fôret til alle norske kyr.
Om under to uker skal Stortinget behandle jordbruksavtalen som kan endre hverdagen brutalt for norske bønder. I sentrum står metanhemmeren Bovaer – et tilsetningsstoff som nå kan bli påtvunget alle norske melkekyr. For Ellen Hartveit (34) kan det koste alt.
– Jeg mister nesten én million i tilskudd hvis jeg ikke bruker det. Da er det kroken på døra for gården, sier Hartveit til Document.
Sammen med ektemannen driver hun melke- og kjøttproduksjon og har fått beskjed om at alle melkekyr i Norge må få Bovaer innen utgangen av 2026. Deretter skal også alt storfé omfattes fra 2027.
– Jeg har regnet på det. For vår del betyr det tapte tilskudd på 800–900.000 kroner. Vi har ikke råd til å si nei. For som de fleste bønder, har vi mye gjeld, og vi kan ikke bare slå oss konkurs. Det er ingen annen måte å betale ned på, sier hun.

GLAD: Dyrene til Hartveit er glade kyr, og veldig glad i kos. Foto: Privat
Tvang inn bakdøra
Den 18. juni skal Stortinget behandle jordbruksavtalen. I dokumentet står det svart på hvitt:
«Det legges opp til en gradvis økning i virkemiddelbruken for metanhemmere i melkeproduksjonen […] Det tas sikte på å innføre nye krav om bruk av metanhemmere i melkeproduksjonen i innefôringsperioden fra 2027.»
Med andre ord: Nekter du, mister du tilskudd. Det som er helt avgjørende for å betale regningene for tusenvis av bønder.
– Vi er rett og slett bondefanget, sier Hartveit og puster tungt.
Ingen langtidsstudier, krav om verneutstyr
Bovaer er utviklet for å redusere metanutslipp fra kyr. Men det finnes ingen langsiktige studier på hvordan stoffet påvirker verken dyr eller mennesker. Bønder må bruke verneutstyr for å håndtere det – og de skal for alt i verden unngå å få det i seg.
Ifølge den europeiske mattrygghetsmyndigheten (EFSA) er det aktive stoffet i Bovaer, 3-NOP, genotoksisk og mutagent.
Langtidsstudier viste at tre ganger dosen til kyr førte til forandringer i reproduktive organer og utvikling av godartede svulster hos gnagere. De ble gitt doser på 300-500 mg/kg kroppsvekt. Mens kyr i dag får 100 mg/kg fôr.
Som EFSA advarer ved bruk av Bovaer:
«Bovaer kan være skadelig innånding og forårsake hud- og øyeirritasjon. Personell som håndterer tilsetningsstoffet anbefales å bruke passende personlig verneutstyr.»
Veterinær og bonde Maria Nilsson er sterkt kritisk:
– Vi aner ikke hva slags konsekvenser dette kan ha på lang sikt – hverken for dyrene eller for oss mennesker. Produsenten sier det er trygt. Kritikerne sier noe helt annet. Skal vi virkelig ta den risikoen?

VETERINÆR: Bonde og veterinær Maria Nilsson stiller seg undrende til behandlingen av kritiske røster. Foto: Privat
Kua er ikke fienden
Hartveit mener hele premisset er feil: Kyr er ikke et klimaproblem – de er en del av løsningen.
– Punkt én: Kua er ikke et klimaproblem. Punkt to: Om det var det, finnes det mange andre og bedre tiltak enn å presse i dem kunstige stoffer. Mer beite og mindre kraftfôr gir lavere metanutslipp, sier hun.
Hun viser til at kyr har vært en del av vår menneskelige sivilisasjon i over 10.000 år.
– Dette er en naturlig balanse. Vi har gått fra å se på kyr som en ressurs, til å se på dem som et problem. Det er galskap. De bryr seg ikke om fakta, bare om å tilfredsstille byråkratiske klimamål.
I tillegg kommer Albedo-effekten, som enkelt forklart handler om at mørke flater suger til seg mer varme fra solen, som for eksempel tett skog. Ved beiting holdes landslapet åpent, slik at enger og beitemark ikke gror igjen. Dermed reflekteres det mer sollys.
– Det er magisk
Hartveit mener argumentene for Bovaer bommer fullstendig.
– Kyr tar 60 gram planteprotein, som vi mennesker ikke kan fordøye, og gjør det om til 100 gram fullverdig protein i form av kjøtt. Det er rett og slett magisk.
Hun får støtte fra veterinær Nilsson:
– Vi har masse utmark og gras. Bruk det. Gå tilbake til naturlige metoder. Kyr som beiter slipper ut langt mindre metan. Vi trenger ikke laboratoriestoffer.
Hvem står bak?
Det store spørsmålet er hva som er hensikten bak, da det er store andre metanutslipp som overhodet ikke berøres.
– Min jobb er å gjøre dyr friske, ikke å tilføre friske dyret unødvendige kjemikalier. At en ku raper opp metangass er et tegn på at dyret er friskt, sier veterinæren og legger til:
– Det er på tide å spørre seg: Hvem tjener egentlig på dette? Hvem står bak forskningen? Hvem presser dette frem? spør Nilsson.
Nationen og TINE har forsøkt å stemple kritiske røster som konspirasjonsteoretikere. Det provoserer Nilsson.
– Jeg stiller med undrende til det. Jeg er veterinær med vitenskapelig utdanning. Jeg kan kyr. Jeg leser forskningsartikler og stiller diagnoser til daglig. Dette er galskap, sier hun.
Hartveit bruker sin egen tommelfingerregel:
– Hvis det er den minste tvil rundt mat, medisin eller helse – hvorfor i all verden skal vi gjøre det? Når jeg er usikker, setter jeg meg ned med en kopp kaffe og tenker: Hvordan ville vi gjort dette evolusjonært? Jeg hadde i hvert fall ikke spist Bovaer.

BEITE: Dersom kyrene beiter mer, vil det redusere utslippene. Foto: Privat
Vil ha klimamelk merket
Både Nilsson og Hartveit krever full stopp i planene om å presse metanhemmeren inn i norsk landbruk. De vil også at klimamelk skal merkes tydelig – slik det var før leverandørene begynte å blande metanmelk i annen melk.
– Da «klimamelk» ble innført, var det veldig tydelig at forbrukerne vil ikke ha dette. Det ser også jeg, som ser alle reaksjonene fra vanlige folk.
Og de frykter for barns helse.
– Jeg har små barn som er med meg i fjøset. Bovaer er giftig og krever verneutstyr. Hvis fôret støver – kan det da skade ungene mine? Jeg tør ikke ta sjansen. For meg selv får det være, men barna mine? Aldri, sier Hartveit.
Hun har en bønn til norske politikere og myndigheter:
– Vi bønder vil produsere trygg, ren og god mat med god dyrevelferd og med et bærekraftig perspektiv. La oss gjøre det i fred – uten å tukle med naturen.
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.
Er du lei av media som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.