Mens stortingsflertallet er i ferd med å fjerne kravet om metanhemmeren Bovaer i norsk melkeproduksjon, står Bondelaget nærmest alene igjen som forsvarer av det omstridte tilsetningsstoffet. Nå tar frustrerte melkeprodusenter et knallhardt oppgjør med egen organisasjon og leder Bjørn Gimming.

Hege Hegnastykket, Ellen Hartveit og Solvor Marie Folkestad er blant bøndene som har kjempet mot pålagt bruk av Bovaer i norske fjøs. De har lenge advart mot tiltaket, og opplever nå at kampen bærer frukter – til tross for, ikke på grunn av, sine egne organisasjoner.

– Å få fjernet kravet om bruk av Bovaer har vært, og er fortsatt, vårt langsiktige mål. Vi er veldig glade for at Frp tok initiativ og sendte inn forslaget, men vi tar ingen seier på forskudd, sier Ellen Hartveit til Document.

En fersk rapport fra SIFO viser at 80 prosent av forbrukerne ikke ønsker pålagt bruk av kjemiske tilsetningsstoffer i norsk dyrefôr – et tall som ifølge bøndene gjør Bondelagets posisjon desto mer uforståelig.

– Med en slik rapport finner vi det merkelig at forbrukerne er mer bevisste på dyrevelferd og matkvalitet enn det Bondelaget evner å vise, sier Hege Hegnastykket.

TINE stanser bruk av melk fra kyr som får Bovaer: – Vårt ansvar å lytte

– Verre enn å snakke med kua

Bøndene forteller om en lang og frustrerende kamp for å bli hørt av dem som skulle representere deres interesser. Både Tine og Bondelaget skal ha avvist bekymringene deres på det de beskriver som arrogant vis.

– Opplevelsen av å ha prøvd å få til en god dialog med disse har både vært og er vanskeligere enn å få til en samtale med kua i fjøset, sier Solvor Marie Folkestad.

– Vi var veldig tidlig ute med å advare mot dette tiltaket. Dem vi har opplevd motarbeider oss aller mest i denne saken er faktisk våre egne. I stedet for å bli møtt med åpenhet og nysgjerrighet rundt ny kunnskap, har vi blitt avfeid og idiotforklart, legger Hartveit til.

BØNDER: De tre damene har advart mot metanhemmeren lenge, men har opplevd lite gehør hos Bondelaget. Foto: Privat

Også stordyrpraktiserende veterinærer som har stilt spørsmål ved Bovaer, skal ha blitt avfeid.

– Selv veterinærer har blitt omtalt som dumme og konspiratoriske. Det er helt ok å bomme stygt i en sak, men da er det redelig å bøye hodet og innrømme feil når forskning og realkunnskap viser at utgangspunktet ikke var som det først ble fremstilt, sier Hegnastykket.

Fra prestisjesak til fadese

Bøndene legger ikke fingrene imellom når de beskriver hvordan Bovaer-saken har utviklet seg for norske landbrukstopper.

– At dette startet som en prestisjesak, men endte som en fadese, er etter vårt syn en mild omtale, sier Folkestad

Det hardeste skytset rettes mot Bondelagets leder Bjørn Gimming, som ifølge bøndene har vist «uforbeholden støtte» for Bovaer uten å ha forankret posisjonen i organisasjonen.

– I lys av denne saken fremstår Gimming som melkeprodusentenes verste fiende, og fraskriver seg retten til å representere et faglag med et stort antall melkeprodusenter, sier Hartveit.

FrP-Johnsen raser mot Nationen etter Bovaer-krangel: – Trodde de var på bøndenes side

Anklager om skinndemokrati

Bøndene retter også alvorlige anklager mot de interne prosessene i Bondelaget. De hevder at den omstridte Bovaer-posisjonen aldri ble forankret demokratisk, og at «dialogmøter» i etterkant har vært rene påvirkningsarenaer uten reell mulighet for innspill.

– Det hele fremstår som om du enten er 100 prosent med styret, eller så er du en konspiratorisk klimafornekter og ute av det gode selskap. En slik holdning hører ikke hjemme i en organisasjon som skal være styrt fra bunnen og opp, sier Hegnastykket.

– Bondelaget har en stor jobb foran seg med å finne tilbake til eget utgangspunkt, der grasrota faktisk inkluderes i saker av avgjørende betydning for deres egen fremtid, legger Folkestad til.

– Kua er ikke klimaproblemet

Bøndene understreker at de ikke er mot klimaarbeid i landbruket, men at tiltakene må være tilpasset norske forhold og ikke gå på bekostning av dyrevelferd eller matberedskap.

– Vi kan ikke fortsette dette CO₂-jaget. Kua er en del av det korte karbonkretsløpet og vil aldri være en bærende faktor for klima. Norge er blant de aller beste på dyrevelferd, og å innføre et klimatiltak som går på tvers av denne lovgivningen, skal aldri være en del av klimaarbeidet, sier Hartveit.

– Særlig i disse urolige tider må vi legge ressursene våre på å styrke norsk landbruk og selvforsyning, ikke motarbeide det med meningsløse krav som bremser utviklingen, avslutter Folkestad.

Bondelagets leder Bjørn Gimming og Bondelaget er forelagt kritikken og har fått mulighet til å kommentere saken. Vi oppdaterer med deres kommentarer. 

Metanutslipp fra husdyr er et ikke-problem