Det slår aldri feil. Hver gang venstresiden møter et problem i den virkelige verden, er ryggmargsrefleksen den samme.

De roper ikke på handling eller verdiskaping. De roper på en kommisjon.

Nå har Tankesmien Agenda lest en rapport fra Oxfam som viser at verdens rike blir rikere. Agenda-rådgiver Trine Østereng er bekymret, og i en artikkel i Klassekampen kaller hun utviklingen en trussel mot demokratiet.

Hennes løsning på globale trender og amerikansk finanspolitikk er så norsk og byråkratisk at man nesten må le. Hun krever at regjeringen setter ned en «forskjellskommisjon».

Virkelighetsfjern seminarøvelse

Det er nesten rørende naivt. Mens norsk næringsliv blør og kapitalen flykter til Sveits i et tempo vi aldri har sett før, sitter Agenda på kontorene sine i Oslo og drømmer om flere utredninger.

Østereng mener regjeringen, som nå er inne i sin andre periode, mangler systemtenkning. Hun vil ha en total gjennomgang av norsk økonomi, skattesystem og ytelser.

Vi trenger ikke en kommisjon for å fortelle oss hva som skaper forskjeller i Norge i dag. Det er ikke mangel på skattlegging av de rike som er problemet; det er derimot en politikk som kveler initiativ og gjør det stadig vanskeligere å drive bedrift her til lands.

Agenda ser på de rike som problemet. De glemmer beleilig at det er disse menneskene som skaper arbeidsplassene som finansierer velferden vår.

Besatt av Trump

I Agendas verdensbilde er Donald Trump roten til alt ondt. De peker på at amerikanske milliardærer er blitt rikere under hans styre, og bruker dette som et skremmebilde for Norge.

Det er en intellektuell latskap av dimensjoner. Å tro at norske forskjeller skyldes manglende vilje til å «tøyle oligarker», er å importere en retorikk som ikke passer i vår virkelighet.

Rådgiveren hevder at økonomisk ulikhet fører til at folk blir blendet av demagoger. Kanskje hun heller burde spurt seg selv hvorfor vanlige arbeidsfolk vender ryggen til venstresidens elite. Det kan hende det skyldes nettopp denne typen ovenfra-og-ned-holdning, der løsningen på folks problemer alltid er mer byråkrati og høyere skatter.

Mer politikk, mindre handling

Finansminister Jens Stoltenberg har allerede varslet en skattekommisjon. Dét er ikke nok for Agenda. De vil ha en egen kommisjon for ulikhet også.

Dette er symptomatisk for en venstreside som har gått seg vill i sin egen papirmølle. En «forskjellskommisjon» vil bestå av en gruppe eksperter som bruker to år på å skrive en rapport ingen leser, for så å konkludere med at vi må øke skattene.

Det er ikke politikk. Det er sysselsettingstiltak for folk med mastergrad i statsvitenskap.

Hvis Agenda virkelig var opptatt av vanlige folks økonomi, ville de snakket om strømpriser, drivstoffavgifter og matmoms. De ville snakket om å gjøre det billigere å leve for folk flest.

I stedet vil de bruke skattebetalernes penger på å utrede selvfølgeligheter. Det reduserer ingen forskjeller, men det holder i det minste liv i drømmen om at staten er løsningen på alt.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!