«I min levetid har vi fått veldig mange innvandrere i Norge. Og i den perioden har Norge blitt et tryggere, rikere og egentlig også et mye kulere land.»

Det skal vi også takke innvandrerne for, sa Eivind Trædal på den mye omdiskuterte NRK Debatten 13. januar. Veteranen Anders Magnus lar seg ikke imponere.

Har Norge blitt kulere av innvandring? Eller har det blitt mer kuler?

Vi vet jo svaret. Tidligere ble det ofte sagt av innvandringstilhengere: Tenk på all maten innvandringen har gitt oss! Vil du virkelig gå glipp av kebab?

Dette er selvsagt en idiotisk uttalelse. For vi har da sushi uten at samuraier løper rundt og hugger hodene av folk med sylskarpe sverd.

Vi kan faktisk stappe i oss hamburgere uten at Donald Trump (eller Barack Obama) må overta Stortinget. Vi kan elske britisk popmusikk og egg og bacon uten at vi lar Keir Starmer få makten over norsk politikk – selv om Starmer neppe er så mye verre enn de Ap-politikerne som styrer vårt land i dag.

Magnus ser ut til å forstå slike enkle ting som våre regimemedier sliter med å innse. Han stiller spørsmålet i en kronikk i Nettavisen:

Mye tyder på at store deler av Norges befolkning ikke deler Trædal sitt syn, siden nesten en tredel av de spurte i Nettavisens siste politiske meningsmåling sier de vil stemme partiet til hans hovedmotstander i NRK-programmet, FrP-leder Sylvi Listhaug.

Listhaug advarte mot å skyve problemer under teppet. For i tillegg til spennende mat får vi også klankultur, kvinneundertrykkelse, utrygghet og en splittet og stadig fattigere befolkning. Mange av oss som uten skam kan kalle oss nordmenn, forstår de enkle ting:

Vi kan spise taco, som dessverre i en elendig utgave har blitt fast måltid for mange av oss på fredagskvelden, uten å importere meksikanske gjengkriminelle til Norge. Den norske varianten av taco er for øvrig mer tex-mex enn meksikansk, men personlig klarer jeg meg fint uten begge deler.

Jeg har elsket fransk cuisine i mange tiår, men vil da absolutt ikke invitere Macron til Norge av den grunn, ei heller fransk snobberi. Vi elsker pizza, uten at vi av den grunn ønsker å importere Cosa Nostra. Alle burde forstå slike enkle ting, hvis man ikke liker å late som man sliter med antall hjerneceller.

Men det gjelder tydeligvis helt egne regler med en gang man snakker om innvandring fra Pakistan, Afghanistan, Syria og en hel haug av afrikanske land, selv om det er vanskelig å forstå hvilke positive konsekvenser på makronivå slike innvandrere har belønnet oss foraktede og totalt ignorerte vanlige nordmenn med.

De av oss som er vanlige nordmenn og i tillegg er dumme nok til å gå på jobb hver dag, vi får regningen, selv om vi ikke nyter måltidet. Det later ikke til å være noen grenser for hvor mye av midlene våre norske myndigheter finner det passende å konfiskere.

Regjeringen har hevet boligskatten kraftig, særlig pensjonister rammes hardt

Vi nordmenn er jo så rike, og derfor skal vi flås, på sosialistisk vis. Så krever vår såkalte elite at vi skal vise takknemlighet, fordi vi får noen få prosent i retur, i form av dårlige veier, elendige skoler og et heller middelmådig helsevesen.

Det mases om likestilling og rettigheter for LHBTQ-mafiaen. Men slike krav stilles bare til oss som fungerer som evige minibanker for alt innvandringen koster oss.

Alle krever kvinnelige prester i Den norske kirke, men ingen stiller slike krav til de skattefinansierte moskeene i Norge, som dukker opp på hvert gatehjørne i de norske byene.

Vi vanlige nordmenn blir uglesett og utskjelt hvis vi misliker islam og islamister, mens jødehatere som elsker terroristene i Hamas, får fritt spillerom.

Samtidig ser vi at markeringen av Krystallnatten er overtatt av radikale muslimer og venstreradikale aktivister. Å markere Krystallnatten med israelsk flagg eller jødiske symboler er en risikosport i dagens Norge.

Listhaug mente nok at det har blitt mer kuler som følge av innvandringen enn at landet er blitt kulere, og pekte på økning i kriminalitet, skolebråk og voldskultur, skriver Magnus.

Listhaug mente den viktigste årsaken til alle problemene var at «Innvandringen er for høy».

Men dette kjernespørsmålet ble lite debattert i går: Hva er for høy innvandring? Hvor går grensen for hvor mange nye innvandrere vi skal ta imot framover?

Personlig ønsker jeg innvandrere velkommen så lenge de kan forsørge seg selv og oppføre seg. Men historien viser oss dessverre at dette gjelder altfor få av innvandrerne, særlig fra de typisk muslimske landene.

Ved å kutte ut alle sosiale overføringer ville trolig innvandringen fra land som Somalia, Syria og andre vanstyrte land bli redusert med opp mot 99 prosent i løpet av en måned eller to. Slike enkle og effektive politiske tiltak er selvsagt utenkelige i Norge.

Trumps regjering har stengt adgangen for de aller fleste migranter fra 75 ulike land. Det er faktisk helt mulig å gjøre noe med problemene som er i ferd med å ødelegge landet vi elsker og vokste opp i.

Men dette krever både politisk evne og vilje, noe som åpenbart er en mangelvare i det som en gang var vårt hjemland, men som nå har endt opp som en skitten bar med Happy Hour for de utvalgte, døgnet rundt.

Britene slutter aldri å imponere: De slipper inn så å si alle, og plasserer dem på hoteller som koster britiske skattebetalere opp mot 1500 kroner natten per innlosjerte illegale båtmigrant. Men heldigvis nekter de livsfarlige Eva Vlaar­din­ger­broek adgang til sitt øyrike, fordi «hennes nærvær i Storbritannia ikke anses å være bra for offentligheten».

Grooming Gangs og terrorister, dét er greit nok. Vlaar­din­ger­broek? Not so much.

Eva Vlaar­din­ger­broek nektes innreise til Storbritannia

Ap sier egentlig at svaret på hvor mange innvandrere Norge kan ta imot, er null, de bare sier det på en litt rar måte, skriver Magnus.

«Vi kan ikke ta imot flere enn vi faktisk klarer å integrere på en god måte».

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng gjentok ikke dette mantraet i sendingen, siden hun trolig vet at realiteten ikke ligner på idealet.

For alle i Norge vet at vi faktisk ikke har klart å integrere alle innvandrere på en god måte. Og da kan vi ikke ta imot flere før vi har fått til det, ifølge Arbeiderpartiets formular. Ap’s svar om antall nye innvandrere blir da – null.

I praksis har den Ap-ledete regjeringen ikke fulgt sin egen retorikk om «ikke å ta imot flere enn vi faktisk klarer å integrere på en god måte».

Hvordan kan man egentlig tro at det er mulig å «integrere» en eneste person uten at noen evner å forklare hva tulleordet integrering betyr? Ofte hører vi at det er vi som tilhører urbefolkningen som har ansvaret for integrering, uansett om vi vil eller ikke. Men hva betyr dette ordet, egentlig?

I min verden er det å integrere seg rett og slett å akseptere norske lover, regler og kultur – mens man forsørger seg selv og familien. Dette er et ansvar som hviler hundre prosent på dem som faktisk ankommer vårt land, akkurat som vi nordmenn har det samme ansvaret hvis vi flytter utenlands.

Hvis innvandrere viser vilje til å bli en del av vårt samfunn på en god måte, så er det heller ikke vanskelig å be oss nordmenn om å vise mengder med velvilje, uansett hvilket land innvandrerne er født i.

Men med et så ullent begrep som integrering er det mest sannsynlig at jeg har misforstått. Ordet havner derfor i samme søppelsekk som andre tulleord, som inkludering og bærekraft.

Når familiegjenforeningen stiger med 30 prosent på ett år, og når personer med innvandrerbakgrunn som de flotte Høyre-representantene Arina Amir og Mahmoud Farahmand fremstår som de overlegent klokeste i panelet, så burde man forstå at den opprinnelig norske befolkningen i for stor grad har mistet all forstand.

Dette er selvsagt mest synlig blant dem som egentlig skal representere oss, altså politikerne. For det finnes fortsatt mange flotte nordmenn i landet vårt som vi egentlig har god grunn til å være stolte av.

Men vi kan ikke late som om ikke altfor mange nordmenn er blitt som Trædal.