Hver eneste dag blir 13 kristne drept for sin tro. Annenhver time mister en kristen livet. Tallene fra Åpne Dørers ferske rapport er rystende, men det mest alarmerende er det ingen vil snakke høyt om:

Av de 15 landene hvor det er verst å være kristen, er det nesten utelukkende islam som er fellesnevneren.

Den nye rapporten «World Watch List 2026» tegner et bilde av en global krise. Over 388 millioner kristne lever under sterk eller ekstrem grad av forfølgelse.

NTB og andre medier fokuserer gjerne på at religionsfriheten er under press. Dét er en sannhet med modifikasjoner. Sannheten er at kristne fordrives, trakasseres og slaktes ned, og i de aller fleste tilfellene er gjerningsmennene motivert av islamsk ideologi.

Ser man på listen over de 15 verste landene, er mønsteret umulig å overse. Bortsett fra det ateistiske diktaturet Nord-Korea (som topper listen), domineres toppsjiktet totalt av den muslimske verden.

Somalia, Jemen, Sudan, Syria, Nigeria, Pakistan, Libya, Iran, Afghanistan, Saudi-Arabia og Mali.

Dette er ikke tilfeldige «konfliktsoner», slik det ofte omskrives til. Det er soner hvor islamistisk intoleranse systematisk rensker ut minoriteter.

Blodbadet i Nigeria

Rapporten trekker frem Afrika sør for Sahara som den desidert farligste regionen. Aller verst er det i Nigeria.

Dette landet står alene for over 70 prosent av de dokumenterte drapene på kristne. Her herjer islamistiske terrorgrupper som Boko Haram og fulani-militsen, som i årevis har ført en brutal krig mot den kristne befolkningen. Landsbyer brennes, kirker angripes og troende meies ned.

Generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører Norge kaller det et «globalt menneskerettighetsproblem». Det er en diplomatisk underdrivelse. Det er en religionskrig.

Syria-illusjonen brast

Rapporten avslører også en annen ubehagelig sannhet for vestlige beslutningstakere. Etter at diktatoren Bashar al-Assad falt, har situasjonen for kristne i Syria gått fra vondt til verre.

Dette står i grell kontrast til håpet om demokrati og frihet som Vesten ofte forkynner ved regimeendringer i Midtøsten. Realiteten er at sekulære diktatorer ofte har vært den eneste beskyttelsen kristne minoriteter har hatt mot islamistisk mobbvelde.

Ole Petter Erlandsen, faglig leder i Åpne Dører, bekrefter den dramatiske forverringen.

– Syria er et tydelig eksempel på hva som kan skje i vakuumet som oppstår ved en regimeendring. Religiøse minoriteter blir raskt mål for vold, trusler og press fra majoriteten, sier han.

Konsekvensen er at kristne nå må skjule sin tro, avlyse gudstjenester og leve i frykt.

Vesten sover i timen

Tallenes tale er klar. Hver dag må 600 kristne flykte fra sine hjem. Hver dag angripes ti kirker.

Åpne Dører oppfordrer norske myndigheter til å gi religionsfrihet større vekt i utenrikspolitikken. Spørsmålet er om norske politikere tør å forholde seg til den virkelige årsaken.

For så lenge man behandler kristenforfølgelse som et generelt «utfordrende» fenomen, og ikke tør å peke på at den primære trusselen kommer fra politisk islam, vil 2027-rapporten neppe komme til å se noe lysere ut.