Få nordmenn – om noen – har hatt tilnærmelsesvis så mye makt som Haakon Lie etter krigen. Han formet Arbeiderpartiets sjel og misjon og dominerte sikkerhets- og utenrikspolitikken – jeg hadde nær sagt totalt.

Fiende av kommunister og sosialister

Lie (1905–2009) vokste opp i en arbeiderfamilie på østkanten og kom tidlig inn i arbeiderbevegelsen. Denne bakgrunnen preget ham livet ut – gjennom det meste av det forrige århundret – til siste slutt. Han var dypt skeptisk til den tids kommunister, og likeledes til rendyrkede sosialister, de hørte hjemme i SF (Sosialistisk Folkeparti), ikke i Ap.

Lie var sosialdemokrat og nær tilhenger av USA, der han oppholdt seg under deler av krigen, og som han nærmest på egen hånd gjorde til vår nærmeste allierte i løpet av de første etterkrigsårene. Det var Lie som ledet an da Norge gikk inn i NATO, på samme bakgrunn.

Haakon og Einar

Mens Einar Gerhardsen (1897–1987) tok seg av partiet her hjemme og var frontfigur da Ap vant valg etter valg med Lie som «coach», formet Lie partiet, dets program og visjoner, slik han hadde lært det siden han ble oppflasket i kretsen rundt Arbeiderpartiets første store lederskikkelse, Martin Tranmæl (1879–1967).

Få innad i partiet, de som visste og de som «snakket sammen», var i tvil om hvor makten i realiteten lå når store saker skulle avgjøres i årene 1945–1969. Så ble da også de to bitre fiender på slutten av Lies regjeringstid i Ap, da han var partisekretær og sentralstyremedlem like lenge (i realiteten leder). Alle med en viss fartstid husker hans ord da han satte sylen i Gerhardsen etter at sistnevnte hadde tatt sitt oppgjør med Lie for åpen talerstol, der han med rene ord sa at mange hadde vært redd for Lie og hans kompromissløse lederstil gjennom årtier. Til det svarte Lie: «Jeg skal knekke deg som ei lus.»

Nå skulle det vise seg at begge de to kjempene var på vei ut av sentralpolitikken da oppgjørets time kom. Fiendskapet mellom Lie og Gerhardsen ble angivelig ikke forsonet før Einar G. lå på dødsleiet i 1987, skal vi tro biografene (Gerhardsen – diverse, Lie – bl.a. Lalum).

Haakon Lie – Israels venn

Enestående for Lie var imidlertid hans engasjement for Israel, og med sine vidstrakte og til dels mektige kontakter var han sentral i kulissene da Israel fikk sin egen stat i 1948. Han var nær venn av Israels første store ledere, han kjente godt landets første statsminister, David Ben Gurion, og særlig sto han Golda Meir nær.

Haakon Lie var kort og godt Israels mann i Norge, og landets fremste og mektigste tilhenger i vår del av verden, Skandinavia.

Haakon Lie live

Som en illustrasjon på hans ramsalte og til dels brutale språkbruk i debatter, kan nevnes et oppgjør han tok med Ap-leder Thorbjørn Jagland og i samme slengen SV-leder Kristin Halvorsen en gang tidlig på 1990-tallet, direktesendt på NRK, da diskusjonen gikk på Ap før og nå, EU og sikkerhetspolitikk (NATO).

Lie ble etter hvert forbannet på de to jyplingene og sa så de ikke altfor følsomme ord: «Dere er som en tarm!», underforstått: det som kommer ut av den …

Programleder den gang (Lars-Jacob Krogh?) torde på ingen måte å stoppe eller stagge Lie, noe som ville vært tilnærmet farlig, så det hele fikk gå slik det var – et fantastisk live-tv, så langt unna dagens versjon som vel tenkes kan.

Mislikte Jagland

Haakon Lie mislikte sterkt Thorbjørn Jaglands Ap og det meste av det han sto for. Lie var EU-motstander på sin hals, og mente EU var en byråkratisk koloss som ikke gavnet utviklingen av hvert lands demokrati – eller folkets ve og vel, rettigheter og plikter. Lie var en mann som sto klippefast på vår nasjonale styringsrett, med USA som nærmeste allierte. Jagland (for ikke å snakke om SV og Halvorsen) sto for det stikk motsatte.

En skulle dermed tro at Lie var sterkt imot Gro Harlem Brundtlands lederskap i Ap, noe han vel også var, skjønt mye mer lavmælt. Lie hadde en viss sans for maktsterke, lettere ufølsomme folk, og han regnet Gro blant disse. Av den grunn slapp hun rimeligere unna enn prygelknaben Jagland.

Hva ville Lie sagt i dag?

Hva Haakon Lie ville sagt til vår statsminister Jonas Gahr Støre og vår påståtte utenriksminister Espen Barth Eide, vet jeg ikke – det tør jeg nesten ikke tenke på, de to tidligere nevnte sitater tatt i betraktning.

De politiske holdningene til Støre, og kanskje særlig Barth Eide, ville neppe blitt tålt av Haakon Lie, som definitivt var en politiker som brukte all sin tid og makt for folkets beste, uten tanke på egen vinning, gods og gull. Han ble aldri statsråd eller statsminister, noe han meget vel kunne ha blitt x antall ganger, hadde han ønsket det. Hans lønn som partisekretær var god, men ikke høy. Politikere tjente ikke så mye den gang.

Han gjorde karriere god nok likevel, mente mannen som ble 103 år før han tok siste sats mot evigheten i 2009. Jeg er ikke et øyeblikk i noen som helst tvil om at både statsminister Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide ville ligget tynt an om Haakon Lie til fulle hadde vært blant oss i dag. Da ville løpet vært kjørt, nemlig – og det rimelig brutalt.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere»!