Vladimir Putin setter hardt mot hardt og suspenderer skatteavtalene med Norge og 33 andre vestlige land.

Det som presenteres som en «teknisk endring», er i realiteten spikeren i kista for det økonomiske samkvemmet med naboen i øst.

Det var i helgen at Russlands president Vladimir Putin underskrev loven som formelt suspenderer store deler av skatteavtalene med det Kreml definerer som «uvennlige stater». Norge står på listen, sammen med blant andre USA, Storbritannia, Tyskland og Japan.

Trekket kommer ikke som noen overraskelse på de som har fulgt utviklingen, men er en direkte og forutsigbar konsekvens av den sanksjonslinjen Vesten har ført siden invasjonen av Ukraina.

Dobbeltbeskatning venter

I praksis betyr suspensjonen at sikkerhetsnettet for næringsliv og privatpersoner forsvinner. Avtalene som nå settes til side, var ment å forhindre at inntekt beskattes i begge land.

Når disse nå faller bort, risikerer selskaper og enkeltpersoner som fortsatt har økonomisk aktivitet på tvers av grensene, å bli skattepliktige både til Russland og hjemlandet. Det gjør det i praksis umulig å opprettholde lovlig forretningsvirksomhet.

Det russiske utenriksdepartementet har vært tydelige på at dette er et gjengjeldelsestiltak. Så lenge Vesten opprettholder sine sanksjoner, svarer Moskva med å demontere det juridiske rammeverket som har regulert handelen i tiår.

Et tydelig signal

Selv om handelen mellom Norge og Russland allerede er på et historisk lavmål, sender lovendringen et kraftig politisk signal.

Paal Sigurd Hilde, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, sier til Dagsavisen at dette føyer seg inn i rekken av tiltak ment å ramme vestlige interesser.

«Det er et signal om at de ikke ønsker å ha noe med oss å gjøre på det økonomiske planet, og en måte å straffe vestlige land på,» sier Hilde til avisen.

Han påpeker at dette er en del av en større strategi fra Kreml for å vise at vestlige sanksjoner har en pris, også for avsenderne.

Finansdepartementet «avventer»

Mens realitetene endres raskt på bakken, fremstår reaksjonen fra norske myndigheter som byråkratisk og avventende.

Finansdepartementet har tidligere uttalt at de «tar saken til etterretning», men at de foreløpig ikke har mottatt noen offisiell notifikasjon fra russiske myndigheter om oppsigelse av avtalen.

Med Putins signatur på den nye loven er imidlertid formalitetene på plass fra russisk side. Den tiden da man kunne håpe på et normalisert forhold til Russland i overskuelig fremtid, er med dette definitivt forbi. Det vi nå ser, er slutten på samarbeidslinjen som preget nordområdene i tiår, erstattet av en kaldfront som vil vare lenge.

 

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.