Erling Marthinsen 
President Trump snakket med Vladimir Putin i to timer på mandag, men det er lite som tyder på at en snarlig fred i Ukraina er i sikte.
Det ironiske er at fred vil bli vanskeligere å oppnå hvis Trump fortsetter å oppføre seg som om krigen er noen andres problem. Kongressen kan gi presidenten større innflytelse til å overtale Putin ved å vedta nye sanksjoner, skriver Wall Street Journal.
Det er jo åpenbart at krigen i Ukraina egentlig ikke utgjør en trussel mot USA. Europeiske politikere hevder at krigen i Ukraina utgjør en massiv trussel mot Europa. Men også dette virker lite sannsynlig.
Tror man virkelig at Putin er så gal at han vurderer å angripe NATO-land? Det virker lite sannsynlig.
Trump sa at samtalen med Putin gikk bra, men det er ingen tegn til fremgang. Putin avviser en umiddelbar våpenhvile, og virker heller ikke interessert i en mer varig våpenhvile. Putin uteble fra møtet i Tyrkia forrige uke, en fornærmelse mot president Trumps gode vilje.
Putin har dessuten krevd å få overta ukrainsk territorium som ikke er okkupert av russiske tropper.
Putin må utsettes for press, mener WSJ.
Det første skrittet: Sekundære sanksjoner mot russisk olje som vil redusere Putins krigsfinansiering.
Senatorene Lindsey Graham (R) og Tom Cotton (R) har utarbeidet et tverrpolitisk sanksjonsforslag sammen med Richard Blumenthal (D). Forslaget har over 70 medforslagsstillere i Senatet, et antall som vanligvis er forbeholdt navngivning av postkontorer.
Planen er å angripe Kina økonomisk. Kina finansierer Russlands krigføring ved å kjøpe russisk olje til nedsatt pris. Forslaget inkluderer toll på opptil 500 prosent på land som kjøper russisk naturgass, olje, uran og andre produkter.
«Verden må forstå at uten Kinas kjøp av billig russisk olje, ville Putins krigsmaskin komme til å gå i stå», sa senator Graham i Tyrkia i forrige uke.
Det er litt uklart hva Trump mener, men det er grunn til å tro at han egentlig er fornøyd med å ha vunnet terreng mot Kina i den tollkrigen som nylig er avsluttet.
De fleste republikanere i Kongressen ønsker et godt utfall for Ukraina. Men det vil trolig være delte meninger om en ny våpenpakke som Ukraina uunngåelig vil trenge når våpnene begynner å ta slutt i sommer.
Representantenes hus må også vedta sanksjonslovforslaget, men fortsatt press fra Kongressen vil vise Putin at det fortsatt er tverrpolitisk støtte for Ukraina.
Den tverrpolitiske støtten fremstår som noe vaklende, og mye tyder på en viss splittelse internt i Det republikanske partiet.
Trump og hans medarbeidere er i ferd med å gå lei av hele Ukraina-krigen. «Vi er mer enn villige til å trekke oss» hvis de to sidene ikke når en våpenhvile, sa visepresident J.D. Vance nylig.
Dette er en melding som vil forlenge krigen, ikke avslutte den. Det er en implisitt melding til Putin om at han kan late som om han forhandler nok til å hale ut tiden inntil Trump mister interessen og overgir Ukraina til Kremls planer.
Det er ren fantasi å tro at Trump kan «trekke seg» og la Putin vinne uten skadelige konsekvenser.
Skadelige konsekvenser for hvem? Vil en russisk seier i Ukraina være til skade for USA? Er det fortsatt noen som drømmer om at Ukraina skal bli NATO-medlem i en tenkt fremtid?
Mange europeere og amerikanere har selvsagt sympati med Ukraina, som ble utsatt for et militært angrep, og har betalt prisen i blod og store antall døde.
Men som president for USA må man tenke realpolitisk. Dét burde også europeiske politikere, men den evnen har sånne som Macron, Starmer og Støre mistet for flere tiår siden. Europeisk politikk er overtatt av føleri og fokus på alt annet enn egne borgeres sikkerhet og velstand.
Ingen realpolitikere hadde åpnet slusene for masseinnvandring og omfavnet palestinske terrorister som om de er helter. Ingen realpolitikere hadde invitert Taliban til Oslo i privatfly for å diskutere kvinners rettigheter.
Europeiske politikere, med Macron og Starmer i spissen, arrangerte flere optimistiske møter hvor man diskuterte europeiske fredsbevarende styrker i Ukraina etter en eventuell våpenhvile. At Kreml klart og tydelig sa njet, affiserte dem ikke.
WSJ skriver at Trump trolig har rett i at krigen ikke ville ha brutt ut med ham i Det hvite hus.
Men presidenter arver verden slik den er, og han lovet å løse krigen i Ukraina.
Her har WSJ rett. Trump gjorde åpenbart en tabbe da han lovet å få slutt på krigen omtrent umiddelbart etter at han flyttet inn i Det hvite hus.
I politikken er det få ting som kan ødelegge et presidentskap raskere enn svik og nasjonal ydmykelse i utlandet. Spør Joe Biden hvordan tilbaketrekningen fra Afghanistan gikk for ham.
Biden er også medskyldig i det som har skjedd i Ukraina siden 24. februar 2022. Høsten 2021 uttalte Biden at det var greit at Russland gjorde noe i Ukraina, så lenge de bare erobret små deler av landet. Nærmere carte blanche kan man nesten ikke komme.
Russland mangler kanskje militærmakt til å konfrontere NATO – foreløpig – men Putin vil utnytte en seier i Ukraina ved å lete etter svakheter i hele Europa, mener WSJ.
Store deler av Europa består jo i dag så å si kun av svakheter. Men NATO er fortsatt sterke, og som sagt er det heller tvilsomt at Putin er villig til å starte en verdenskrig.
Kinas Xi Jinping følger nøye med. Hvis han ser at Russland seirer i Ukraina, spesielt etter at USA nekter å fortsette å levere våpen, kan Xi revurdere risikoen ved å presse Taiwan.
Han vil være mer tilbøyelig til å tro at han kan slippe unna med å ta øyer kontrollert av Taiwan for å se hvordan USA vil reagere. En blokade under Trumps presidentskap blir også tenkelig.
WSJ mener Kongressen må vise at den ikke er en potteplante i utenrikspolitikken. De ønsker derfor at de går videre med å vedta sekundære sanksjoner.
For bare noen uker siden var Wall Street Journal blant Trumps hardeste kritikere som følge av handelskrigen med Kina, som de mente ville skade amerikansk økonomi.
Nå vil den samme redaksjonen altså starte en enda mer brutal handelskrig mot Kina. Krigen i Ukraina får det til å skje merkelige ting i hjernene til folk.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.
