Missiler treffer Kiev mens Trump anklager Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for å «skade» fredssamtalene.

Ukrainas president utelukker å akseptere russisk suverenitet over Krim. Russerne på sin side vil aldri oppgi Krim og tilgangen til den ekstremt viktige marinebasen i Sevastopol. Dermed er situasjonen helt fastlåst.

Russland har hevdet at det blir tydeligere «for hvert sekund» at regjeringen i Kiev ikke er i stand til å forhandle frem en avtale for å få slutt på krigen i Ukraina, ifølge The Times.

Maria Zakharova, talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, sa:

– For hver dag, for hver time, for hvert sekund blir Zelenskyjs manglende evne til å inngå en avtale mer og mer åpenbar.

Zakharova beskyldte Zelenskyj for å «sabotere» både en 30-dagers gjensidig stans i angrepene på energiinfrastruktur og en 30-timers påskevåpenhvile som president Putin hadde kunngjort.

Ved begge anledninger anklaget Ukraina Russland for å ha brutt avtalene, mens Moskva sa at ukrainske angrep fortsatte mot russiske mål.

President Trump har stilt et ultimatum til president Zelenskyj for å få en snarlig løsning på konflikten. Han stiller spørsmålet: Kan virkelig Ukraina klare tre år til med krig, uten støtte fra USA?

Trump: Zelenskyj har ingen kort å spille, men later som han sitter med hånden full

Det er fortsatt stor vilje i en del Vest-Europeiske land til å fortsette med massiv støtte til Kiev, i alle fall blant politikere. Ingen bryr seg så mye om hva skattebetalerne mener.

Putin har tilbudt en fredsavtale basert på nåværende frontlinjer. Det vil selvsagt være smertefullt for Ukraina, men hvis man ser bort fra Krim, er det ikke snakk om massive områder.

Smertefullt, men noe Ukraina som nasjon kan overleve. Alternativet er fortsatt krig uten amerikansk støtte.

Beslutningen til USAs spesialutsending Steve Witkoff og utenriksminister Marco Rubio om å komme til Paris i forrige uke, ble først tolket som en seier for Ukraina. Men i virkelighetens verden hadde Witkoff og Rubio kommet til Paris for å stille et ultimatum.

Trump er i ferd med å gå lei av at fredssamtalene ikke fører frem, og ønsket en rask avslutning på forhandlingene.

President Zelenskyjs team ble presentert for et fredsforslag på én side og informert om at dette var Trumps «endelige tilbud».

Ved nærmere ettersyn så det ut til at den amerikanske fredsavtalen ga Putin betydelige innrømmelser, mens Ukraina fikk lite igjen.

Trump tilbød seg å anerkjenne russisk suverenitet over Krim, halvøya som Putin annekterte i 2014, og ønsket å fryse konflikten langs de nåværende frontlinjene, slik at den russiske presidenten kunne beholde det han hadde erobret i Kherson, Zaporizhzhia, Luhansk og Donetsk.

Trump ville også gi etter for USAs sanksjoner mot Russland, som har vært innført siden 2014, og utdype det økonomiske samarbeidet med Kreml. Samtidig ville Ukraina få forbud mot å bli medlem av NATO, selv om muligheten for å bli EU-medlem ble holdt åpen.

Dette er som sagt kanskje ubehagelig, men det stemmer overens med realitetene langs frontlinjene etter over tre år med blodig krig.

Rubio antydet at USA trengte et svar «i løpet av noen få dager». Trump bekreftet Rubios holdning overfor reportere i Det hvite hus.

– Vi ønsker å få det gjort raskt. Hvis en av de to partene av en eller annen grunn gjør det veldig vanskelig, kommer vi bare til å si: ‘Dere er tåpelige, dere er idioter, dere er forferdelige mennesker’, og vi kommer bare til å la det passere. Men forhåpentligvis trenger vi ikke å gjøre det.

For europeiske land, som har satt alt inn på ukrainsk side, er dette lite hyggelig å høre. Men også Brussel og Stortinget må se realiteten i øynene.

Macron og Starmer kan gjerne drømme om en koalisjon av villige. Men Europa mangler soldater, logistikk og materiell, og er stort sett bestående av gjeldstyngede nasjoner som er i en selvpåført resesjon.

Dét lover ikke godt for en langvarig krig mot Russland, som på grunn av sitt styresett ikke behøver å ta noe særlig hensyn til befolkningens velvære.

Befolkningen i Vest-Europa er allerede hardt presset på grunn av masseinnvandring, klimahysteri og skyhøye skatter. Tålmodigheten nærmer seg trolig bristepunktet.

Zelenskyj er trolig langt mindre populær blant vanlige europeere enn han var for to år siden. En fredsavtale nå er muligens Kievs bitre, men beste alternativ.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.