En ny, omfattende rapport knuser myten om at kristne friskoler er trange og indoktrinerende. Tvert imot: Mens den offentlige skolen i økende grad sliter med vold, mobbing og ideologisk forvirring, søker elevene til kristne skoler for å finne vennskap, respekt og ro.

I en tid hvor den norske fellesskolen stadig oftere havner i nyhetsbildet grunnet synkende resultater og et tøft sosialt miljø, kommer det nå tall som snur opp ned på den politiske debatten om friskoler.

Forskningsrapporten «Trivsel, tro og tilhørighet», utarbeidet av Øyvind A. Fosse ved NLA Høgskolen og Roald Zeiffert ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), tegner et bilde av en skolehverdag preget av harmoni fremfor konflikt.

Rapporten bygger på svar fra 837 elever ved 35 kristne skoler over hele landet.

En oase i en «woke» tid

Det kanskje mest oppsiktsvekkende funnet er den massive trivselen.

– Elevene peker særlig på vennskap, inkludering, trygghet og respekt som avgjørende for et godt skolemiljø, sier forsker Roald Zeiffert.

Kontrasten til rapporter fra den offentlige skolen er slående. Der «vanlige» skoler i dag ofte preges av identitetspolitikk og et hardt debattklima hvor man risikerer å bli utfrosset hvis man mener «feil» ting, ser de kristne skolene ut til å lykkes med det grunnleggende: Å se mennesket.

Rapporten viser at både kristne og ikke-kristne elever rapporterer om høy trivsel, nettopp fordi de opplever rom for egne meninger og kritisk tenkning. Det kan virke som om et tydelig verdigrunnlag skaper større takhøyde enn den verdinøytraliteten – eller verdiløsheten – som ofte preger det offentlige skoleverket.

Et aktivt valg bort fra det offentlige

Myten om at elever tvinges inn i kristne skoler av konservative foreldre, slår også sprekker. Nesten halvparten av elevene oppgir at de selv valgte skolen nettopp fordi den er kristen.

Andre begrunnelser er at skolen hadde et godt rykte. I en tid hvor foreldre og elever ser etter alternativer til en skolepolitikk som har feilet, fremstår de kristne skolene som garantister for tradisjonelle verdier og faglig ro.

Skolenes formål kommer tydeligst til uttrykk i KRLE-faget og gjennom andakter, som de fleste beskriver som en naturlig del av hverdagen.

Tåler uenighet bedre

Mens «woke»-kulturen ved mange høyskoler og videregående skoler ofte krever fullstendig underkastelse av de seneste ideologiske trendene, viser rapporten at kristne skoler håndterer mangfold på en mer pragmatisk måte.

Selv om trivselen er noe lavere blant de som ikke deler skolens tro, er hovedbildet at også disse elevene trives godt når takhøyden er stor.

– Skolene skal være tro mot sitt kristne formål, samtidig som de skal ivareta elevenes autonomi, mangfold og mulighet for kritisk refleksjon, påpeker forskerne.

Dette er en balansegang de kristne skolene ser ut til å mestre langt bedre enn sine sekulære motstykker, som ofte sliter med å definere hva de egentlig står for. Rapporten, som er bestilt av Kristne Friskolers Forbund (KFF), bekrefter at når fundamentet er trygt, blir også læringsmiljøet godt.