Jørn Andersen er siktet for drapet på Løkken. Han var tidligere dømt til forvaring, for å beskytte samfunnet, men ble sluppet fri.

Ny forskning viser at hver tiende forvaringsdømte begår ny alvorlig kriminalitet etter løslatelse, skriver NRK.

Lørdag ble en kvinne i 30-årene funnet drept utendørs på Løkken i Orkland kommune. Politiet pågrep raskt Jørn Andersen, en mann med en tung kriminell historie. Andersen er tidligere dømt til 15 års fengsel for drapet på sin 16 år gamle ekskjæreste, Linn Charlott Nesblom, i 1999.

Mens han sonet denne dommen, utøvde han grov vold mot en annen kvinne under en permisjon. Dette førte til at han ble dømt til forvaring, en straff som skal verne samfunnet mot farlige personer. Likevel var han en fri mann da drapet på Løkken skjedde.

Systemet har ingen garantier

En fersk studie fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) kaster lys over risikoen ved å løslate forvaringsdømte. Forskerne har fulgt 131 personer som ble ferdig med sin forvaringsdom mellom 2002 og 2022.

Tallene viser at 10 prosent av disse begikk ny alvorlig kriminalitet som drap, voldtekt eller grov vold etter at de slapp ut.

Forsker Berit Johnsen ved KRUS innrømmer at systemet ikke er vanntett. Hun uttaler at det ikke finnes sikre metoder for å forutse menneskelig adferd i fremtiden.

Risikovurderingene som gjøres av sakkyndige, beskrives som ferskvare. Det som vurderes som trygt der og da, gir ingen garanti for hvordan personen oppfører seg 10 eller 15 år frem i tid. Forskerne konkluderer med at det er nesten uunngåelig at slike hendelser skjer, selv om tallene betegnes som lave.

Pårørende reagerer kraftig

For de etterlatte etter drapet i 1999 er nyheten om det nye drapet tung å bære. Helen Nesblom, mor til Linn Charlott, sier hun hele tiden har ment at Andersen ikke burde vært ute i samfunnet.

Daniel Mikkelborg, som forsøkte å redde Linn Charlott i 1999, beskriver den siktede som en tikkende bombe. Han stiller seg uforstående til vurderingene som ble gjort da Andersen ble løslatt i 2016.

Tom Ketil Krogstad, som driver puben der både offeret og den siktede hadde tilknytning, visste om Andersens fortid. Han stolte på at rettssystemet og helsevesenet hadde gjort jobben sin da de vurderte Andersen som sikker.

Nå viser fasiten, både i denne saken og i statistikken, at samfunnsvernet ikke alltid fungerer slik det er tiltenkt.