Dette er et leserinnlegg av styremedlem i Oslo Vest FpU, Norah Refling.

Jeg er lei. Jeg er lei av å se at «pro-Palestina» brukes som et skjold for å spre hat mot jøder i Norge. Ja, man kan være kritisk til Israels politikk. Ja, man kan støtte palestinernes kamp for rettigheter. Men det som skjer nå, er noe helt annet. Etter 7. oktober har vi sett en bølge av antisemittisme som folk later som ikke eksisterer. Og det skremmer meg.

For det første: Jøder i Norge føler seg mindre trygge enn før. Det er ikke noe vi bare «føler på sosiale medier» – det er faktiske hendelser. Jødiske bygg må ha politibeskyttelse. Folk har fått hjemmene sine tagget. Barn blir mobbet på skolen fordi de er jødiske. Gravplasser har blitt vandalisert. Og flere jødiske nordmenn tør ikke lenger bruke synlige symboler på hvem de er.

Og hva skjer i gatene? Demonstrasjoner som egentlig skal handle om rettferdighet, ender med rop, plakater og symboler som ikke handler om politikk – men om hat. Det virker som noen bruker Palestina som en «gratisbillett» til å si ting om jøder de aldri ville turt å si ellers.

Det er ikke solidaritet, det er bare feigt.

Jeg sier det rett ut: Når du roper «fra elva til havet» uten å vite hva det betyr, eller når du peker på norske jøder som om de er ansvarlige for en konflikt på andre siden av kloden, så er du ikke «aktivist». Du bidrar til jødehat. Punktum.

Jeg blir også provosert når folk later som om dette bare er «misforståelser». Det er ikke misforståelser når en minoritet i Norge føler seg utrygg. Det er ikke misforståelser når hatkriminalitet øker. Dette skjer i virkeligheten, her vi bor, nå.

Det må gå an å stå opp for palestinere uten å tråkke på jøder. Det må gå an å være kritisk til Israel uten å gjøre norske jøder til syndebukker. Og det må gå an å demonstrere for fred uten å spre hat.

Vi ungdommer liker å si at vi er generasjonen som bryter mønstre, som står opp for rettferdighet og som ikke lar hat vinne. Men akkurat nå ser jeg mange som glemmer det. Og det gjør vondt.

Så ja, jeg er for menneskerettigheter og jeg er for fred. Men å støtte noen form for bevegelse eller markering hvor antisemittisme får snike seg inn, uansett hva temaet er – ja, det er helt uakseptabelt. Hvis ikke vi klarer å si tydelig ifra om det, hvem skal da gjøre det?

Man kan engasjere seg i internasjonale konflikter og vise solidaritet – men aldri på en måte som går ut over tryggheten til en minoritet her hjemme. Hat mot jøder er uakseptabelt, og det må ungdom være tydelige på.