En stor seier for MIFF og Conrad Myrland, vaktbikkje på norske mediers Israel-dekning, som nylig ble hedret av Jerusalem Post.

Les hele Dagbladet-kronikken på Document, hvor Myrland tilbakeviser anklager om israelsk folkemord, samt MIFFs undersøkelse som viser at norske medier har publisert over 15.000 artikler med ordet «folkemord» de siste to årene.

Dagbladet ber om unnskyldning til leserne

En seier for MIFF, skriver daglig leder og ansvarlig redaktør Conrad Myrland på organisasjonens nettsider.

Den 27. oktober klaget MIFF Dagbladet inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Bakgrunnen var at Dagbladet, etter flere henvendelser fra MIFF, ikke hadde rettet opp en NTB-notis fra 1. september.

En rekke andre medier hadde da etter hvert rettet opp, etter purringer fra MIFF og NTB.

– Vi beklager feilen og at den ble stående for lenge. Vi ber om unnskyldning til våre lesere og til Med Israel for fred, som har gjort oss oppmerksom på dette, skriver Dagbladet.

Foto: Med Israel for Fred.

Dagbladet forklarer saken slik i en beklagelse de publiserte 2. desember:

Dagbladet publiserte 1. september 2025 en NTB-melding om en resolusjon fra International Association of Genocide Scholars (IAGS), der det ble slått fast at Israel begår folkemord i Gaza.

I meldingen ble det feilaktig oppgitt at 86 prosent av IAGS’ medlemmer støttet resolusjonen. Det riktige er at 86 prosent av dem som deltok i avstemningen – om lag 28 prosent av medlemmene – stemte for.

Dagbladet skulle ha oppdatert og rettet saken da NTB korrigerte sin melding på ettermiddagen dagen etter publisering.

Det ble ikke gjort, og det er en feil vi tar fullt ansvar for. Dette skulle vært fanget opp gjennom våre interne kontrollrutiner, og det er vårt ansvar at det ikke skjedde.

MIFF var ikke selv direkte berørt av omtalen i NTB-saken, men de fikk samtykke fra Israels ambassade i Oslo i MIFFs klage til PFU, skriver Myrland.

Den 3. november varslet sekretariatet i PFU at MIFFs klage kom til å få full saksbehandling dersom Dagbladet ikke inngikk en minnelig ordning med MIFF. Allerede samme dag rettet Dagbladet sin feil i den opprinnelige notisen fra 1. september.

Etter forhandlinger mellom Dagbladet og MIFF er saken nå løst med en minnelig ordning. Dagbladet kom med en beklagelse og tok 26. november inn en kronikk der MIFF forklarer mer i detalj hvorfor folkemordanklagene mot Israel er absurde.

Conrad Myrland har gitt Document tillatelse til å publisere kronikken i sin helhet, og den kan leses nedenfor. Til slutt i sin beklagelse skriver Dagbladet:

Vi beklager feilen og at den ble stående for lenge. Vi ber om unnskyldning til våre lesere og til Med Israel for fred, som har gjort oss oppmerksom på dette.

Vi gjør nå et grundig arbeid internt for å sikre at vi følger våre egne strenge rutiner for faktasjekk og oppfølging av rettelser.

Document kontaktet Myrland, som forteller om MIFFs viktige rolle som vaktbikkje overfor norske mediers Israel-dekning.

– Vi er glad for at Dagbladet til slutt innså at de var altfor trege med å rette opp. Det beste hadde jo vært om alt hadde vært riktig fra begynnelsen av, men der sviktet NTB.

– Saken viser bare hvor viktig det er at MIFF fungerer som en vaktbikkje på norske mediers Israel-dekning.

Myrland fikk hederspris av Jerusalem Post

Det er ingen tvil om at Myrland og MIFF er Norges viktigste vaktbikkje med hensyn til norske mediers Israel-dekning.

Dette bekreftes blant annet gjennom en pris fra Jerusalem Post der Conrad Myrland ble utpekt som en av de 25 unge visjonære for sitt arbeid med å lede Skandinavias største grasrotorganisasjon som støtter Israel.

Jerusalem Post skriver at det som gjør Myrlands lederskap bemerkelsesverdig, ikke bare er den store rekkevidden til MIFF, men også at han ikke selv er jødisk. Avisen skriver:

Conrad Myrland er blitt en av Europas mest dedikerte pro-Israel-aktivister, og leder Med Israel for fred (MIFF, With Israel for Peace), Skandinavias største grasrotorganisasjon som støtter Israel. Basert i Norge opererer MIFF også i Sverige, Danmark og på Island, og når titusenvis gjennom kampanjer, publikasjoner og arrangementer.

Det som gjør Myrlands lederskap bemerkelsesverdig, er ikke bare den store rekkevidden til MIFF, men også at han ikke selv er jødisk. Hans engasjement kommer fra overbevisning: en tro på rettferdighet, sannhet og Israels rett til å bli korrekt representert i offentlig debatt.

Under hans ledelse har MIFF gitt europeere tilgjengelig informasjon om det israelske samfunnet og landets historie, motvirket feilinformasjon og fremmet dialog på tvers av landegrenser. Myrland viser at aktivisme ikke er begrenset av identitet. Hans arbeid demonstrerer at solidaritet kan springe ut fra empati og prinsipp, og at støttestemmer ofte har størst gjennomslagskraft når de kommer fra uventet hold.

Her er hele artikkelen som MIFF fikk på trykk i Dagbladet onsdag 26. november.

De absurde folkemord-anklagene

I lys av de mange døde kvinner og barn, de store ødeleggelsene og nøden på Gaza, er det lett å forstå at mange reagerer med avsky. Også vi i Med Israel for fred (MIFF) er sterkt berørt og føler på stor sorg. Vårt ønske er virkelig fred for alle, ikke bare jøder og israelere, men også palestinerne.

Kan Israels krigføring kalles folkemord? Lenge før siste Gaza-krig ble Israel anklaget for det. I 2022 sa Abbas at Israel har «begått 50 Holocaust».

De siste to årene før 7. oktober 2023 var Israel lurt av Hamas inn i troen på fred, og det var fred. Nye fredsavtaler var på vei. Så startet terrororganisasjonen en avsindig brutal invasjonskrig mot Israel. Hvis ikke Israel hadde hatt et sterkt forsvar, kunne Iran, Hizbollah og Houtiene realisert målet om å utslette verdens eneste jødiske stat.

Straks Israel startet sitt militære svar for å nedkjempe Hamas, flammet anklagene om folkemord opp på ny. Kampanjen møtte bare beskjeden kildekritikk i norske medier. De siste to årene har norske redaksjonsstyrte medier skrevet over 15.000 artikler hvor ordet folkemord er nevnt. Det er åtte ganger mer enn gjennomsnittet av artikler om folkemord i alle år tilbake til 1990, med mange virkelige folkemord i Rwanda, Kongo, Darfur – andre Midtøsten-kriger og millioner av døde.

NTB meldte i september at «forskergruppen IAGS [The International Association of Genocide Scholars] slår fast at Israel begår folkemord i Gaza» og at «86 % av fagfolka støttet at Israel begår folkemord». Senere måtte NTB rette til at bare 28 % av de stemmeberettigede deltok. Rettelsen var på sin plass, men ikke tilstrekkelig. NTB og de fleste medier sa intet om hvor lite «faglig» denne «forskergruppen» var: Hvem som helst kunne bli medlem av IAGS for bare 30 USD. Den offentlige medlemslisten viste at 80 av 600 medlemmer bodde i Irak(!), et land uten akademisk miljø med ekspertise på folkemord.

Sara E. Brown, ekspert på folkemord og mangeårig medlem av IAGS, argumenterte imot resolusjonen før vedtak ble gjort, men ble avvist. Brown skrev: «Resolusjonen er feil i sin vurdering av Israels opptreden i Gaza. Den inneholder mange ubegrunnede påstander, er dårlig kildebelagt (ved bruk av sterkt partiske, tvilsomme kilder), og viderefører en bevisst forvrengt analyse av Hamas-krigen i Israel. Å handle i selvforsvar ved å delta i krig mot en eksistensiell trussel er ikke det samme som å ha til hensikt å ødelegge, helt eller delvis, det palestinske folket.»

Sentrale temaer blir knapt nevnt. Som at målet til Israels fiender er å begå folkemord og utslette Israel. Det nevnes ikke at få dør i Israel fordi de har investert i tilfluktsrom og forsvar av sivile. Motsetningsvis bruker Hamas enorme summer for å angripe Israel og skjule seg bak sivile, sykehus osv. i det groteske håpet om at mange av deres egne sivile skal dø og gi kraft til deres propaganda.

Når slike opplysninger sjelden kommer fram, er det vanskelig å forstå hvor grunnløse anklagene mot Israel er.

Vasily Grossman, den sovjetisk-jødiske forfatteren som selv opplevde både Stalin og Hitler, skrev i romanen «Liv og skjebne» følgende eviggyldige observasjon: «Fortell meg hva du anklager jødene for – så skal jeg fortelle deg hva du selv er skyldig i.»

Norske redaksjoner har de siste to årene trykket titusenvis av ord om «israelsk folkemord» – samtidig som de knapt har nevnt Hamas sitt offisielle mål om å utslette den jødiske staten. Grossmans linje har sjelden vært mer treffende: Den som roper høyest anklagen om at jøder begår folkemord, er ofte den som innerst inne bærer drømmen om å fullføre det selv – og norske medier har villig fungert som forsterker av nettopp den projiseringen.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.