SV og MDG sliter med å komme ut av sandkasser og eventyr og bli politisk tørre bak øra. I siste døgns budsjettforlik ble de to kvasi-utbryterne regelrett lurt trill rundt med knapper og glansbilder. Og vips, så var de med igjen, slik barn har for vane. Kort tid etter fikk de en kraftig, realitetsorientert «på trynet», og det var ikke med flathånda, må vite.

To dager før budsjettforhandlingene brøt sammen og Ap, Rødt og Sp leverte sitt mindretallsforslag til Stortinget uten SV og MDG, skrev Document: «Neppe budsjettavtale, men hva gjør vel dét?»

Realt mageplask

Nettopp. Hva skjedde så? Bruddet viste seg selvsagt å være et eksempel på «opp som en løve og ned som en skurefille». Nå har SV endelig måttet gi seg på kravet om full stans i handelen med Israel, da dette spørsmålet ikke lenger har noe i statsbudsjettet å gjøre.

Altså fullstendig mageplask og skammekrok for samfunnsfiendtlige Hamas-/Palestina-aktivister, som til tider dominerer dagens SV.

Slukte søkke og snøre

MDG er det om mulig enda verre med, da de krevde en forpliktende, definert sluttdato for utfasing av norsk olje- og gassindustri – altså en planmessig nedleggelse av Norge og det vi lever av. Her fikk partiet reisepass, men gjøv på som en løve.

Og Document skrev, fremdeles for fem dager siden: «Det kan jo hende at Ap likevel lurer MDG med på en budsjettavtale med regulært lurendreieri og filibustertaktikk og nedsetter en kommisjon som skal se nærmere på når en fremtidig nedskalering av norsk olje- og gassnæring kan komme»…

Nettopp, akkurat det gjorde de, og føyde til at noe slikt tidligst kunne komme på tale etter 2027 … og så får vi se osv. Og MDG beit på, svelget søkke og snøre og «hele dritten», så å si. Som om vi var tilbake i sandkassa.

Og dette skulle liksom være et drama? I så fall er det et av de mest innholdsløse, konstruerte og useriøse dramaer jeg til dags dato har sett. Her kunne enhver uavhengig politisk journalist (ikke mange igjen) med noe fartstid si nøyaktig hva som ville komme til å skje, med inntil hundre prosents presisjon. Kabinettspørsmål, drøftet NRK. Pøh, sa Document – tull og tøys.

Og så lot de seg lure, begge to, av noe som ikke en gang kan kalles knapper og glansbilder. Bortsett fra at statsbudsjettet med de to på laget blir lite grann dyrere, selvsagt. Men pytt, sann.

MDG – en ren sekt

Både SV og MDG gjorde dårlige valg denne høsten og nådde ikke en gang ti prosent til sammen på landsbasis. MDG fikk 4,7 prosent, eksklusivt i byene.

Etter dette flaue skuespillet står MDG foran et veivalg: Skal partiet fortsette å være en kvasireligiøs og dommedagshysterisk sekt, eller skal man forsøke å bli et politisk parti? I sistnevnte kategori er det mye lureri og utstrakt bruk av filibustertaktikk, men man forholder seg i det minste sånn noenlunde til virkeligheten.

MDG har med dette vist at sekten ikke er moden for noe ansvar og burde vært utradert fra norsk politikk for lenge siden.