I Bamako, som er hovedstad i innlandsstaten Mali i Vest-Afrika, har den velkjente lyden av bilmotorer og horn blitt erstattet av lyden av skuflende føtter. Innbyggerne dytter utslitte motorsykler gjennom byens støvete veier, frustrerte over drivstoffblokaden som har lammet Mali i mer enn to måneder. Dette melder BBC.

Jama’at Nusrat al-Islam wal-Muslimin (JNIM), en jihadistisk milits med tilknytning til terrornettverket al-Qaida, har angrepet tankbiler som frakter drivstoff inn i Mali, og har dermed utvidet sitt årelange opprør til også å omfatte økonomisk krigføring.

JNIMs krigere har kidnappet sjåfører og satt fyr på mer enn 100 lastebiler på vei til Bamako.

Hverdagen har blitt snudd på hodet for millioner av maliere – skoler og universiteter har måttet stenge, matvareprisene har steget kraftig, og sykehusene sliter med strømbrudd.

Drivstoffmangelen har skapt bekymring utenfor Mali, og USA har oppfordret amerikanere til ikke å reise til Mali, mens Frankrike har rådet sine borgere i det vestafrikanske landet til å forlate landet så snart som mulig.

Et bilde som kjennetegner krisen, er de lange køene som bygger seg opp utenfor bensinstasjonene.

«Vi er her og venter på drivstoff, og vi har vært her i mer enn fire dager nå», sier Sidi Djiré, en taxisjåfør som venter på en bensinstasjon i Bamako.

Djiré sier at han håper Malis militærledede regjering snart finner en løsning på krisen, for «enten du er selger eller lærer, så har alles arbeid blitt påvirket».

Mange bud- og bussjåfører har tydd til å sove på bensinstasjonene i håp om å være de første til å fylle drivstoff når forsyningene kommer inn.

Og med tredobling av prisene på offentlig transport i enkelte deler av hovedstaden har noen passasjerer droppet bussen helt og går lange avstander til jobben.

På Baco Djicoroni-markedet i Bamako forteller kunden Assitan Diarra at matvareprisene har tredoblet seg. Til BBC sier handelsmenn at prisene har økt fordi transportkostnadene har steget kraftig og tilgangen på importerte varer har minsket.

Jihadistenes drivstoff-blokade rammer hovedstaden i Mali

Bak kaoset ser det ut til å ligge en nøye orkestrert plan.

Juntaen hadde støtte i befolkningen da den tok makten for fem år siden, og lovet å ta hånd om den langvarige sikkerhetskrisen, som ble utløst av et separatistisk opprør i nord, som så ble kapret av militante islamske grupper som JNIM.

Men det jihadistiske opprøret har fortsatt, og har gjort store deler av den nordlige og østlige delen av landet uregjerlig.

JNIM har intensivert sine angrep i dette området det siste året, og drivstoffblokaden markerer en betydelig opptrapping i forhold til de vanlige bakholdsangrepene.

Mali er en innlandsstat, så drivstoffforsyningene må fraktes inn på landeveien fra naboland som Senegal og Elfenbenskysten.

Ved å stenge av drivstoffet – livsnerven for transport, elektrisitet og logistikk – tvinger JNIM regjeringen inn i en defensiv posisjon.

Drivstoffmangelen har hatt stor innvirkning på sykehusene – dieselmangel betyr at mange helseinstitusjoner ikke kan kjøre generatorer over lengre tid og derfor opplever strømbrudd som truer akuttberedskapen.

Ved Kalaban Coro helsesenter sliter legene til og med med å møte opp til vaktene sine.

«Personalet vårt må møte presis og punktlig på jobb, men det har blitt ekstremt vanskelig for dem å skaffe drivstoff bare for å komme seg på jobb», sier dr. Issa Guido.

Pendling har også vært et problem for lærere og studenter. Som et resultat av dette ble skoler og universiteter beordret stengt i to uker. De åpnet igjen på mandag, men det rapporteres at ansatte i enkelte landlige områder fortsatt ikke har klart å komme seg på jobb.

Ødeleggelsene har berørt millioner av liv – og maliere stiller i det stille spørsmål ved regjeringens evne til å håndtere situasjonen.

I et forsøk på å dempe krisen har juntaen kunngjort en rekke krisetiltak.

Hærens lastebiler lastet med soldater har eskortert drivstoffkonvoier fra grensene til hovedstaden, men operasjonene er forbundet med sikkerhetsrisiko, og noen av konvoiene har blitt angrepet uavhengig av hærens tilstedeværelse.

Regjeringen har også inngått en avtale med Russland om nødforsyning av drivstoff, ifølge rapporter. Statlige medier sier at Bamako forhandler med Moskva om både import av raffinert petroleum og teknisk assistanse for å sikre transportrutene.

Drivstoffmangelen er et tveegget sverd for regjeringen, som ledes av kuppleder oberst Assimi Goïta. På den ene siden kan regimet fremstille seg selv som et offer for jihadisme, noe som kan samle nasjonalistisk støtte og rettferdiggjøre strengere sikkerhetstiltak.

På den andre siden har blokaden avslørt regjeringens svekkede rekkevidde utenfor Bamako og undergravd befolkningens tillit til et regime som kom til makten med løfter om å bekjempe jihadismen.

Drivstoffmangelen har også økt landets avhengighet av Russland. Leiesoldatgrupper fra Russland har støttet oberst Goïtas regjering siden de franske troppene og FN-troppene forlot landet.

Forholdet til USA og EU er allerede anstrengt, og båndene til Frankrike er så godt som brutt.

Men for vanlige maliere betyr geopolitikk lite når man står overfor uoverkommelige matvarepriser og ikke kan komme seg på jobb.

Amidou Diallo, en sveiser som forgjeves har lett etter drivstoff til generatoren sin, frykter at mangelen kan føre til økt kriminalitet og en forverret sikkerhetssituasjon. «Vi står overfor en krise», sier han til BBC. «Hvis det fortsetter slik, kan det oppstå andre problemer – og det kan gi folk farlige ideer».

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.