Nytt

Bamako, Mali 20190531. Også norske styrker deltar i operasjoner i Mali, gjennom FNs fredsbevarende operasjon i Mali, MINUSMA. Her holder en kvinnelig norsk FN soldat utkikk fra et vakttårn i Camp Bifrost i Bamako. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Etter kuppet i Mali må Frankrike ut i en krevende balanseøvelse: å fordømme kuppet uten å støte fra seg en viktig alliert i kampen mot terror.

Den tidligere kolonimakten har over 5.000 soldater i blant annet Mali. Målet er å bringe stabilitet til Sahel-regionen og bekjempe islamistisk terror. Den avsatte presidenten Ibrahim Boubacar Keita var en viktig alliert i dette arbeidet, og kuppet vil sette Frankrike på en diplomatisk prøve, mener Michael Shurkin i den amerikanske tenketanken Rand Corporation.

– De må fordømme kuppet. De må også jobbe med de nye lederne. Frankrike har behov for at dette ender bra, men må være ekstremt forsiktige med å påvirke utfallet, sier Shurkin.

Macron vil ikke trekke franske styrker ut

Franske myndigheter fordømte tidlig hærens mytteri i Mali, men har ikke eksplisitt fordømt avsettelsen av Keita.

Onsdag brukte Emmanuel Macron Twitter til å minne om at «Frankrike og våre partnere er til stede i Mali og regionen for å sikre befolkningen i Sahel, på oppfordring fra statene i Sahel».

– Kampen mot terror og forsvaret av demokratiet og rettsstaten er uatskillelige. Å trekke seg ut nå vil fremprovosere ustabilitet og svekke vår kamp. Det er uakseptabelt, skrev den franske presidenten.

Den militære tilstedeværelsen har vart i sju år og har kostet 44 franske soldater livet.

Lover å holde valg

Kuppet i Mali er fordømt av FN, EU, Den afrikanske union og det vestafrikanske samarbeidet ECOWAS, men kuppmakerne hevder at «fred i Mali er vår prioritet» og har lovet å holde valg innen «rimelig tid».

– Juntaen ønsker ikke å støte fra seg det internasjonale samfunnet. Målet ser hovedsakelig ut til å ha vært å fjerne Keita og hans allierte fra makten, sier forsker Yvan Guichaoua ved Brussels School of International Studies.

– På en måte rykker vi nå tilbake til start. Etter åtte år med investeringer og tilstedeværelse er situasjonen i Mali i praksis lik som etter kuppet i 2012. Situasjonen i hovedstaden Bamako er forvirrende, volden mellom folkegrupper er økende, og det er flere væpnede angrep, sier Sahel-Spesialist Jean-Herve Jezequel i tankesmia International Crisis Group i Brussel.

Michael Shurkin sier kuppet i teorien kan føre til bedring i landet dersom det fører til en regjering som fungerer bedre enn Keitas, og som har mer legitimitet.

– Kanskje kan det bli en rask overgang, som Mali kommer styrket ut av. Men en lang overgangsperiode eller en som fører til «mer av det samme», vil være fryktelig både for Frankrike og Mali, mener han.