Rembrandt (1606–1669), «Den barmhjertige samaritan», Wallace Collection, London.

²⁵ Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» ²⁶ «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» ²⁷ Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» ²⁸ Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» ²⁹ Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» ³⁰ Jesus tok dette opp og sa:

«En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. ³¹ Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. ³² Det samme gjorde en levitt. Han [kom,] så mannen og gikk rett forbi. ³³ Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. ³⁴ Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. ³⁵ Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’

³⁶ Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» ³⁷ Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som ham.»

Lukas 10, 25–37

I kveld markeres krystallnatten flere steder i Norge. Bakgrunnen for markeringen er hendelsene som fant sted natten mellom 9. og 10. november 1938 i Tyskland og Østerrike. Da gjennomførte nazistene en statlig planlagt pogrom mot landets jøder. Dette inkluderte ødeleggelse av synagoger, plyndring av jødiske forretninger og boliger, og mishandling av jødiske personer.

Aksjonen markerte starten på den systematiske jødeforfølgelsen som førte til Holocaust.

Dagens bibeltekster gir et tankevekkende bakteppe for markeringene. For hvordan er det mulig å tale både mot antisemittisme og samtidig holde opp idealet til den barmhjertige samaritan, når vi vet at både den norske stat, Kirken og flertallet av Norges befolkning har større barmhjertighet med dem som forfølger dagens jøder, nemlig muslimer, enn med jødene selv?

For det er ikke en skjult hemmelighet hva islam lærer om vantro, og jøder spesielt.

Venstres Abid Raja sa for lang tid tilbake at muslimer får jødehatet inn med morsmelken, og denne tragedien er godt dokumentert. KrF var tydelige allerede for over ti år siden, da partiets representanter i 2015 leverte inn et representantforslag med målsetting om å utarbeide en handlingsplan mot antisemittisme.

Men KrF var enda mer eksplisitte i 2011. Da sa partiets representanter det tydelig at islam var trusselen, men legg merke til at partiet i 2015 skriver at «nå har problemet blitt overtydelig for alle».

Forslaget fra 2011 er imidlertid så grundig at det er vanskelig å overse, det fortjener å bli tatt fram på ny, for utgangspunktet var NRK-reporter Tormod Strands arbeid med å kartlegge jødehat blant norske muslimer. Strand hadde snakket med flere jødiske foreldre som kunne fortelle om grov trakassering av barna sine. Ingen av foreldrene ønsket å stå fram med navn og bilde, men en far ble intervjuet anonymt. Han fortalte at sønnen var blitt angrepet og truet med at han skulle henges. Sønnen hadde klart å komme seg unna, men slet fortsatt med angst etter hendelsen. Familien flyttet som følge av disse opplevelsene, men også på deres nye bosted opplevde sønnen å bli utsatt for antisemittiske krenkelser.

Lørdagsrevyen hadde også intervjuet flere lærere fra videregående skoler med mange muslimske elever. Av frykt for represalier ønsket ingen av lærerne å stå fram med fullt navn. De kunne fortelle om utbredt hat mot jøder blant elevene. En lærer fortalte om notorisk uthenging av jøder, alt fra vitser til drapstrusler. En annen hadde elever som mente at jødene styrte alt, og han hadde opplevd at noen hadde sagt at de beundret Hitler. Læreren pekte på at elever protesterte når noen uttrykte støtte til terrorister, men ingen protesterte mot jødehat. Andre lærere hadde møtt sterk motstand mot undervisning om holocaust. «Jøde» var et mye brukt skjellsord, ifølge en lærer. Lærerne som Lørdagsrevyen hadde snakket med, mente at elevene hadde mange av holdningene sine fra radio- og tv-sendinger over satellitt. I innslaget ble det blant annet vist grov antisemittisme på palestinsk barne-tv.

KrFs representanter skriver i sitt forslag at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og forskere bekreftet dette inntrykket, og advarer mot at sint, norsk minoritetsungdom kan bli rekruttert til islamistisk terror.

Det mest interessante er muligens at KrF den gang våget å advare mot de holdningene asylsøkere fra muslimske land har med seg i bagasjen:

Det er på høy tid at regjeringen nå sier at man vil få kartlagt omfanget av jødehat i befolkningen. Når man får mer kunnskap om omfanget av antijødiske holdninger, vil det også være lettere å komme med forebyggende tiltak. Forslagsstillerne vet dessverre at det er utbredt skepsis til jøder i mange overveiende muslimske land. I Pakistan, Tyrkia, Egypt, Jordan og Libanon er prosentandelen som har et positivt syn på jøder, under 10 pst. ifølge Pew Research Center. Dette er holdninger som flyktninger og asylsøkere fra disse landene ikke nødvendigvis legger fra seg når de kommer til Norge.

I 2015 sa KrF altså at problemet er blitt overtydelig. Men selv dét var ikke nok til at handlingsplanene som senere er blitt vedtatt, nevner islam som en trussel mot jøders sikkerhet. Det er fortsatt viktigere for norske politikere og ledere i Kristen-Norge å dyrke troen på at de opptrer som en barmhjertig samaritan ved å si ja til muslimsk innvandring enn å beskytte jødene.

Men de skal ikke få komme senere og si at de ikke visste. Islam bærer fortsatt ved til det samme bålet som nazistene tente, og vi vil aldri få en reell handlingsplan og politikk mot jødehat før vi våger å erkjenne at en kamp mot dette hatet forutsetter en kamp mot både nazisme og islam i sin ureformerte versjon. Kampen om sannheten er imidlertid en utfordring, det er ikke uten grunn at den tidligere forstanderen i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, nå stemples som en jødisk ekstremist for sitt forsvar av Israels rett til å forsvare seg, og sier til VG:

Det er fascinerende å bli omtalt som ekstrem. Jeg har vært og er antirasist til beinet, og jeg har de samme holdningene som jeg alltid har hatt. Det er bare det at jeg også inkluderer antisemittisme i rasismebegrepet. Det virker som Antirasistisk Senter ikke gjør dét lenger.

Den barmhjertige samaritan ville aldri tatt den skadde mannen med til et herberge hvor han ville vært en trussel for innehaveren. Men det er en slik forvrengning av budskapet som blir forkynt i vår tid.

Derfor må vi våge å si:

Ekte nestekjærlighet går ikke ut over en uskyldig tredjepart. Vi kan ikke hjelpe både den forfulgte og den som forfølger.