«Et parti som går i retning av en aggressiv forfatnings­fiendtlig­het, må alltid regne med mulig­heten for et forbud», sa Tysklands president Frank-Walter Steinmeier (SPD) i en tale søndag, med dårlig skjult adresse til AfD.

Og forutsetningene for et slikt forbud er til stede, må «vurderes og avveies», sa Steinmeier ifølge Die Welt, som kaller talen hans «uvanlig skarp».

Presidenten fordømte på en usedvanlig skarp måte den økende styrken til høyreekstreme krefter i Tyskland. Han oppfordret borgerne til å gjøre motstand: «La oss gjøre det som må gjøres!»

«107 år etter utropingen av den første tyske republikken er vårt liberale demokrati under press», sa han. Populister og ekstremister «håner institusjonene, forgifter debattene og spekulerer i frykt.»

Steinmeier nevnte Russland i samme åndedrag som det for ham unevnelige partiet:

«Aldri i historien til vårt gjenforente land har demokratiet og friheten vært så truet», het det videre. Trusselen kommer «fra en russisk aggressor som har ødelagt vår fredsorden – og nå fra høyreekstreme krefter som angriper demokratiet vårt og vinner terreng».

Den tyske forbundspresidenten har normalt kun en seremoniell rolle, men kan under visse omstendigheter utøve konstitusjonell makt. Steinmeier valgte imidlertid en symbolsk viktig dag for uttalelsen, all den tid den falt på årsdagen for Berlinmurens fall, som skjedde den 9. november for 36 år siden.

Steinmeier ser ut til å mene at demokratiet best forsvares ved å forby partiet som har den største oppslutningen i folket. Andre tyske politikere har en tid sagt dette rett ut, om enn har noen partiledere vist skepsis overfor forslaget.

Faktisk oppnår AfD, som delvis er klassifisert som høyreekstremt og overvåkes av Verfassungsschutz, rekordhøye tall i meningsmålingene. Spesiell oppmerksomhet rettes mot delstatsvalget i Sachsen-Anhalt i september 2026.

Presidenten trakk en linje til tiden før og under nazismen – 9. november var jo også datoen for Krystallnatten i 1938:

«Det dristige forsøket på å temme antidemokratene ved å gi dem makt, mislyktes ikke bare i Weimar.» Derfor må det «ikke være noe politisk samarbeid med ekstremister. Ikke i regjeringen, ikke i parlamentene. Hvis dette fører til at en del av det demokratisk valgte parlamentet blir utestengt fra beslutningsprosessen, er denne utestengelsen likevel selvvalgt.»

Steinmeier sa også at man vet hvor det fører hen når mennesker blir utstøtt, forfulgt og torturert fordi de anses som annerledes, og når de til slutt til og med blir fratatt all menneskelighet. Det er advarselen fra 9. november 1938 og den viktigste lærdommen fra tysk historie.

Forbundspresidenten talte i stedet for resolutt handling: «Det er ikke nok å bare vente på at stormen skal blåse over. Vi har ikke tid å miste. Vi må handle. Vi kan handle. Vår demokrati er ikke dømt til å overgi seg. Demokratiet kan forsvare seg!»

Foruten å lufte tanken om å forby AfD, formaner altså Steinmeier resten av det politiske landskapet til å beholde «brannmuren» mot AfD. Men denne muren viser allerede tegn til å slå sprekker på lokalt plan.

AfD avviser selv at partiet er høyreekstremt.

«Bare AfD kan redde Tyskland», uttalte Elon Musk i desember 2024.

Under sikkerhetskonferansen i München i februar tok USAs visepresident J.D. Vance seg tid til et besøk hos AfD-leder Alice Weidel, men ikke Tysklands daværende statsminister Olaf Scholz. I et intervju før det amerikanske presidentvalget i 2024 spurte Vance seg om det ville være rett av USA å forsvare land som selv ikke forsvarer friheten.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!