Friedrich Merz leder sitt første møte i statsråd i Berlin den 6. mai 2025. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB.

Tysklands nyutnevnte statsminister Friedrich Merz går hardt i rette med medlemmer av Trump-administrasjonen som sympatiserer med AfD og kritiserer Tysklands maktelite for behandlingen av partiet.

Merz, som tirsdag trengte to valgomganger i Forbundsdagen for å oppnå det nødvendige flertallet, legger som statsminister ut på sine første utenlandsreiser til Paris og Warszawa denne onsdagen – og planlegger å snakke med USAs president Donald Trump på telefonen torsdag, opplyser Die Welt.

«Vi kjenner ikke hverandre personlig ennå,» sa Merz på ZDF TV. Et møte mellom de to vil finne sted senest på NATO-toppmøtet i Haag i slutten av juni, «kanskje enda tidligere», understreket CDU-formannen. «Vi kommer til å snakke åpent med hverandre.»

I mellomtiden gikk ikke Merz av veien for hardtalk om Trump-administrasjonen, nærmere bestemt om de medlemmene av den som har uttalt seg om AfD.

Merz kritiserte stemmene fra deler av den amerikanske regjeringen som hadde uttalt seg til fordel for AfD under valgkampen til Forbundsdagen, og som nylig hadde kritisert Verfassungs­schutz’ klassifisering av partiet som høyreekstremt. Dette var «absurde synspunkter om Forbundsrepublikken Tyskland», sa Merz. «Jeg har alltid hatt en følelse av at USA kan skille veldig klart mellom ekstremistpartier og partier i det politiske sentrum.»

I Tyskland kom et ekstremistparti, det nazistiske, til makten i 1933.

Hva valgkampen angår, sikter Merz til Trump-rådgiver Elon Musk, som sa at kun AfD kan redde Tyskland, og til visepresident J.D. Vance, som snakket med AfD-leder Alice Weidel men ikke Tysklands statsminister Olaf Scholz under sikkerhetskonferansen i München – stedet han holdt den historiske talen hvor han advarte om at friheten i Europa står på spill og at trusselen kommer innenfra.

Etter den nylige ekstremisme­stemplingen av AfD gikk, foruten Musk og Vance, også USAs utenriks­minister Marco Rubio ut mot Tyskland, som han kalte et tyranni forkledning.

Merz vil ha seg frabedt det han kaller amerikansk innblanding i tysk innenriks­politikk:

«Jeg har ikke blandet meg inn i den amerikanske valgkampen og ensidig tatt parti for den ene eller den andre.» Han oppfordrer derfor den amerikanske regjeringen til å la innenriks­politikk være innenrikspolitikk i Tyskland og i stor grad holde seg utenfor parti­politiske hensyn.

Men Vance advarte allerede i fjor høst om at USA kanskje ikke ville forsvare land som ikke respekterer ytringsfriheten.

Det Amerika burde si er: Hvis NATO vil at vi skal fortsette å støtte dem, og NATO vil at vi skal fortsette å være en god deltaker i denne militære alliansen, hvorfor respekterer dere ikke amerikanske verdier og ytringsfriheten?

Det er vanvittig at vi skal støtte en militær allianse hvis den militære alliansen ikke er for ytringsfrihet.

Merz fremhever på sin side Europas angivelige styrke vis-à-vis USA:

Han vil åpent representere «vår posisjon», og dette er også den europeiske posisjonen. «Som europeere har vi noe å tilby; sammen er vi til og med større enn USA.» Antallet forbrukere i EU er større enn i USA og Canada til sammen. «Vi kan gjøre noe, vi står sammen, i hvert fall i stor grad», fortsatte Merz. «Det vil være mitt budskap til den amerikanske regjeringen.»

USA og EU hadde tidligere økonomier av omtrent samme størrelse, men USA har rykket kraftig fra EU de senere årene, og har nå ca. 50 prosent høyere BNP til tross for lavere befolkning.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.