Hvordan skal samfunnet håndtere mindreårige som bruker vold og bryter loven? Forskerne Aage Aagesen og Ingrid Rindal Lundeberg hevder at «Dersom vi skal snakke om ‘svenske tilstander’ i Norge, handler ikke dette utelukkende om voldsbølger og kriminalitetsvekst – men mer tro på straff. Den egentlige norske tilstanden er fortsatt preget av forsiktighet med straff, troen på hjelp framfor sanksjon, og viljen til å bygge alternativer til fengsel. Spørsmålet er om vi klarer å bevare dette særtrekket i møte med en stadig mer strafferetorisk tid».

Stortingsrepresentant Jon Engen-Helgheim fra Fremskrittspartiet (FrP), leder i Justiskomiteen, har skapt en debatt om ungdomskriminalitet og straff. Bakgrunnen er en kronikk publisert hos NRK med tittelen «Når straff ikke virker». Elisabeth Myhre Lie, førsteamanuensis ved Politihøgskolen, hevder der at å straffe barn hardere ikke vil gjøre samfunnet tryggere.

I et svarinnlegg hos NRK skriver Helgheim at vi må slutte å lytte til aktivister forkledd som forskere:

«Jeg møtte Lie til debatt om temaet i Dagsnytt 18, og der var hun svært lite interessert i å diskutere feilene i kronikken, men kom i stedet med nye usannheter. Da hun ikke kunne belegge påstandene om at straff er negativt med fakta, forsøkte hun seg med at det er «logisk» at straff ikke fungerer. Ærlig talt, et sånt nivå bør ikke Politihøgskolen tillate. Sannheten er at vi har god forskning som dokumenterer at straff i Norge generelt fungerer godt, og at en rask og kontant straffereaksjon etter et lovbrudd har god effekt for ungdom. Det er svært alvorlig at de som skal utdanne politifolk, lærer studentene at det er negativt å arrestere og straffe kriminelle. Dette bør ledelsen ved Politihøgskolen rydde opp i. Det er helt ok å være aktivist og ideologisk overbevist om at straff er negativt, men man kan ikke være dette i regi av Politihøgskolen når det ikke er basert på saklige argumenter. Lie mente også at ungdomskriminaliteten hadde sunket, noe som på ingen måte stemmer».

Flere reagerer på Helgheims kritikk. Kjetil Ravlo, forbundsleder i Norges politilederlag i Parat, skriver hos Politiforum at «I Norge har vi tradisjonelt vært varsomme med streng straff. Det er det gode grunner til. Se til USA: Intet land i den vestlige verden straffer og fengsler mer, samtidig som kriminalitetsraten er skyhøy. Vi skal ikke gå den veien».

Lene Bomann-Larsen, prorektor for forskning og formidling ved Politihøgskolen, tilbakeviser overfor kunnskapsavisen Khrono at det behøves noen opprydning i hennes rekker. «Jeg synes det er utidig av lederen for justiskomiteen å forsøke å instruere en akademisk institusjon. Dette må leses som et forsøk på å begrense den akademiske ytringsfriheten. En instruks om å rydde opp i eget hus, som jeg er virkelig skeptisk til. En sensur, nærmest».

Jon Helgheim mener å se et mønster, der forskning er forkledd som aktivisme. Han synes akademikere generelt har vært en fredet gruppe i norsk offentlighet. Det er svært alvorlige ting vi snakker om, mener han.

«Hvis vi lytter til forskere som sier at vi får mer kriminalitet hvis vi straffer ungdom, så vil jo samfunnet bevege seg enda lenger bort fra straff. Og erfaringene gjennom mange år nå har vist at det har vært feil tilnærming. Det kan ha veldig store konsekvenser for hele samfunnet om forskere kommer med unøyaktigheter og direkte feil», sier Helgheim.

Er det bare positivt at flertallet av politistudentene i Norge er kvinner?

Det er ikke første gang noen fra Politihøgskolen har fremmet diskutable påstander. Professor Nina Jon skriver følgende på sin profil:

«Jeg er kriminolog og har i mange år arbeidet med spørsmål knyttet til maskulinitet, ungdomskriminalitet og vold samt likestilling, særlig i et mannsperspektiv. Jeg forsker på operativt politiarbeid og har studert politiets krise- og gisselforhandlertjeneste (KGF), og politiets utrykningsenhet (UEH). Jeg forsker også på utfordringer knyttet til å rekruttere kvinnelig innsatspersonell i politiet, politi kultur og likestilling i politiet».

I april 2024 meldte politiet i Oslo at de var bekymret over utviklingen. Drapsforsøk, trusler, vold og ran med kniv og skytevåpen. Aldri før har Oslo-politiet fått så mange voldsanmeldelser.

At det er flere voldsanmeldelser i Oslo, betyr ikke nødvendigvis at folk har blitt mer voldelige. Det mener forsker Nina Jon ved Politihøgskolen. «Det kan bety mindre toleranse for vold og at man i større grad anmelder hendelser som ikke ble anmeldt før».

Overfor NRK trakk hun frem noen eksempler. Elever som er voldelige mot lærere. Vold mot ansatte i helsevesenet. Vold i nære relasjoner. «Jeg tenker i utgangspunktet at dette er positivt».

Til tross for økning i voldsanmeldelser i Oslo de siste årene, har professor Nina Jon en klar oppfatning: «Som forsker på Politihøgskolen er mitt utgangspunkt at det norske samfunnet er langt mindre voldelig i dag enn det var for en del tiår tilbake».

Er dette forskning eller aktivisme? Det er faktisk et legitimt spørsmål. De som utdannes på Politihøgskolen, vil måtte forholde seg til voldsforbrytere, også mindreårige. Det er derfor av stor betydning for allmennheten å diskutere nøyaktig hva som undervises der.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!