Søndag er det 100 år siden synagogen i Trondheim ble tatt i bruk. Jødiske ledere fra de nordiske land står på gjestelista, i tillegg til Hans Majestet Kong Harald og statsminister Jonas Gahr Støre. I dag kreves strenge sikkerhetstiltak når jøder feirer jubileum. Blant annet vil luftrommet stenges over deler av Trondheim i hele helgen.

Gaza skjerper sikkerheten

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anser trusselen mot jødiske mål som skjerpet som følge av krigen i Gaza. I sin trusselvurdering for 2025 skrev de at ekstrem islamistisk propaganda i større grad enn tidligere rettet sitt fokus mot israelske og jødiske mål.

– Vi vil iverksette en del tiltak for å ivareta sikkerheten til dem som er der. Som en del av det vil vi ha luftrommet ledig for bruk til politiets drone, for å unngå konflikter i luftrommet, sier stabssjef Geir Arne Sjøhagen i Trøndelag politidistrikt til Adresseavisen.

Verken Sjøhagen eller Adresseavisen sier noe om hvorfor en krig i Midtøsten har innflytelse på sikkerheten for jøder så langt unna som i Norge og Trondheim.

Nordligste synagoge i Europa

Det er bare to synagoger i Norge, én i Oslo og én i Trondheim. Sistnevnte ble innviet 13. oktober 1925. Den var lenge det nordligste jødiske gudshuset i verden og er i dag den nordligste synagogen i Europa. Under krigen ble det jødiske samfunnet i Trondheim svært hardt rammet. Over halvparten av medlemmene ble drept, de fleste i Auschwitz-Birkenau. Synagogen ble beslaglagt som forlegning for tyske soldater.
Så det er en til dels svært dramatisk historie som skal markeres under 100-årsjubileet. Som altså feires i omstendigheter som på sitt vis er dramatiske også i dag.

Luftfartstilsynet godkjente flyforbud

Politiet i Trondheim forteller til Adresseavisen at de har gjort en konkret trusselvurdering opp mot dette arrangementet, og at de har lagt PSTs trusselvurdering til grunn for sine tiltak.

– I tillegg har vi gjort lokale vurderinger og vil iverksette tiltak som ivaretar sikkerheten til dem som er her i forbindelse med det arrangementet, sier Sjøhagen. Som ikke vil gå i detalj på hva det innebærer.

Søknaden om luftromsrestriksjoner har vært ute på høring denne høsten. Det er Luftfartstilsynet som har godkjent politiets søknad. Årsaken til at politiet ikke vil ha andre fartøy i lufta, er nærmere beskrevet i søknaden:

«Sett hen til arrangementets art mener Trøndelag politidistrikt at det er nødvendig å ilegge restriksjoner for luftfarten for å unngå sammenstøt av luftfartøy, fare for skade på person og eiendom ved havari i forbindelse med privat droneflyging og for å ivareta hensynet til offentlig ro og orden», står det.

Ifølge Adresseavisen har politiet bedt om luftromsrestriksjoner (flyforbud) i følgende perioder:

Fredag 24. oktober i tidsrommet 15.00–00.00 lokal tid.
Lørdag 25. oktober i tidsrommet 07.00–01.00 lokal tid.
søndag 26. oktober i tidsrommet 12.00–17.00 lokal tid.

Forbudet gjelder for alle luftfartøyer, inkludert ubemannet luftfartøy og modellfly, men ikke flyging i forbindelse med militær-, ambulanse, politi- eller redningsoppdrag.

Besøkende blir fortalt om Europas nordligste synagoge, av John Arne Moen, styreleder for det mosaiske trossamfunnet i Trondheim, i februar 2025. Foto: Bente Haarstad.

Prøver å leve som normalt

Styreleder for det mosaiske trossamfunnet i Trondheim, John Arne Moen, sier at det jødiske miljøet der forholder seg til situasjonen ute og hjemme som den er, men sier at de prøver å leve mest mulig som normalt. Synagogen og jødene i Trøndelag har stadig kontakt med sikkerhetstjeneste og politi, og blir jevnlig oppdatert på hvordan trusselsituasjonen utvikler seg.

Den første jøden vi med sikkerhet vet om i Trondheim, var Samuel Muskat, født i Polen, som bodde her i 1876–1877. Etter hvert blir det spor i handelsregistrene fra 1880-tallet: Schalem Berr Slotnik og flere jødiske familier bosatte seg fast i byen, skriver Det jødiske samfunn i Trondheim på sine nettsider.

Mange av de tidlige innvandrerne hadde sine røtter i Litauen og Polen, den gang under det russiske tsarriket. De ble trukket til Trondheim på grunn av bedre levekår og mindre antisemittisk vold enn de opplevde i hjemlandet.​
Etter at de første familiene slo seg ned i byen, fikk vi etter hvert også direkteinnvandring fra Russland, hvor antisemittismen vokste kraftig på 1880-tallet og voldelige pogromer ble akseptert, av og til også tilskyndet av myndighetene.

Svært hardt rammet av Holocaust

Dagens synagoge var i sin tid Trondheims første jernbanestasjon, opprinnelig endestasjon for Trondhjem–Størenbanen, som jødene fikk kjøpe i 1922.

Nazistenes forfølgelse av jøder under andre verdenskrig fikk store følger for det jødiske samfunnet i Trondheim. I 1940 hadde DJST rundt 260 medlemmer. Fem år senere var omkring 150 myrdet. De som overlevde, flyktet i stor grad til Sverige; ikke alle kom tilbake. Krigens traumer og tapt eiendom gjorde gjenoppstarten vanskelig. Under krigen ble synagogen beslaglagt som forlegning for tyske soldater, og sterkt ramponert. Det tok to år å gjenopprette bygningen som gudshus. Gjenlevende medlemmer og returnerte flyktninger brukte flere år på å rehabilitere og samle samfunnet.

Etter siste ombygging (1999–2000) rommer det synagoge, festsal, kontorer, kjøkken, bibliotek og Jødisk museum Trondheim. Museet er en egen institusjon i dette senteret, med utstillinger over flere etasjer, og en historie som i helgen skal jubilere, under bevoktning.