Ronald Bye og Finn Sjue avslørte overvåkingen på Youngstorget. Erling Folkvord ble berømt da han krevde å få se mappa si hos PST. Berge Furre ble et offer for overvåkingen av venstresiden.

Finnes det noen parallell på høyresiden?

Mediene intervjuet villig vekk folk fra venstresiden som ble overvåket. Selv når de systematisk kartla folk innen PST, se listesaken og avslørte amerikanernes radaranlegg som kunne «se» inn i Sovjetunionen. Aktiviteten var på grensen til landsskadelig. Arne Treholt vokste ut av denne tankegangen.

Folkvords gjennomslag markerer at venstresiden overtok den sikkerhetspolitiske tenkningen i Norge: Dette økte på da Muren falt. Nå fikk flerkultur, dialog og globalisme et løft. Høyresiden ble vrengebildet på denne utviklingen mot harmoni og forståelse. Her fant man røttene til det som skulle bli trusselen fra «ytre høyre».

Ytre høyre er i utgangspunktet ikke et legitimt standpunkt. Dermed er det ingen grunn til å høre på dem.

Mediene er ikke interessert i å intervjue noen på høyresiden som er overvåket og har fått merke konsekvenser av det.

Regjeringen gir i stedet 7 millioner til Antirasistisk senter, som driver kartlegging av folk som deltar i en lovlig minnemarkering for Charlie Kirk.

Ingen i mediene reagerer.

Sylvi Listhaug skulle ha vist større empati for palestinernes lidelser, sa dommeren, så hadde hun sluppet å bli trakassert av aktivistene som fotfulgte henne.

Gaza har radikalisert store deler av eliten.

Det er viktig for publikum å forstå at den forståelsen som venstresiden møtes med, aldri vil bli dem til del.

Derfor kommer nye overvåkningslover til å gli gjennom Stortinget.

Ikke alt går på skinner. Trine Skei Grande og flere fra presseorganisasjonene protesterer mot en ny lov som gir politiet fri adgang til IP-adresser, slik at vi må gjøre som i Iran og Brasil – skaffe oss VPN – for å kunne kommunisere anonymt.

Regjeringen vil gi politiet adgang til å hente ut IP-adresser uten domstolskontroll

Men aktørene i pressen har ikke oversikt over noe de selv er en del av. Det bygges nå et korporativt system som er «lukket». Som Dylan synger: There are no truths outside the Gates of Eden.

Det er slik det nye dystopia ser ut: Det skal ikke være mulig å ytre noe utenfor deres egne rammer. Alt skal være under systemets årvåkne blikk, og dette vil de kalle transparens.

Dette er Sovjet i revers.

Vesten som tidligere ga ly og stemme til dissidenter, bygger et system der forestillingen om dissident er utenkelig. Det er mennesker som tilhører «ytre høyre», og de har ikke krav på å bli hørt.

Det er kanskje ikke grunn til å forbauses over at det er i Tyskland man nå eksperimenterer med å delegitimere opposisjonen, som faktisk er landets største parti. Spiller ingen rolle. Deres velgere gjelder ikke.

Der Konrad Adenauer etter krigen hadde Keine Experimente som slagord, er mottoet nå det motsatte:

Man går tilbake på historiske stier og gjeninnfører systemet som falt 9. november 1989.