Jürgen Matthäus har i flere år undersøkt drapsmannen i det grufulle bildet «den siste jøden i Vinnitsa», og er nå sikker på at han har løst mysteriet.

Et av de mest grufulle bildene fra Holocaust viser en nazist med briller som peker en pistol mot hodet på en knelende mann i dress foran en massegrav fylt med lik.

Tyske tropper, mange av dem veldig unge, omringer scenen.

Bildet, tatt i dagens Ukraina, var lenge kjent under feilaktig navn som «den siste jøden i Vinnitsa» og har i flere tiår vært omgitt av mystikk.

The Last Jew in Vinnitsa, Wikipedia.

Den USA-baserte tyske historikeren Jürgen Matthäus har i årevis samlet brikkene i puslespillet, og med hjelp fra kunstig intelligens (AI) mener han nå å ha identifisert gjerningsmannen.

I en artikkel publisert i det anerkjente tidsskriftet Zeitschrift für Geschichtswissenschaft opplyser Matthäus at SS gjennomførte massakren 28. juli 1941, mest sannsynlig tidlig på ettermiddagen, i citadellet i Berdychiv.

Fra 20.000 jøder til bare femten

Berdychiv var i århundrer et livlig sentrum for jødisk liv, skriver The Guardian. Byen ligger 150 km sørvest for Kyiv og omtrent 90 km nord for det som i dag på engelsk kalles Vinnytsia, stedet som lenge feilaktig har blitt antatt å være åstedet for drapene.

Av de anslagsvis 20.000 jødene i Berdychiv ved tyskernes ankomst i 1941, var bare 15 igjen tidlig i 1944, ifølge Der Spiegel, som rapporterte om den nye forskningen.

Tidligere forskning publisert i fjor gjorde det mulig for Matthäus å avsløre dato, sted og enhet bak masseskytingen, noe som skapte medieoppmerksomhet i Tyskland.

En leser tok kontakt og mente, basert på familiebrev fra tidsperioden, at gjerningsmannen kunne være hans kones onkel, Jakobus Onnen.

Selv om brevene fra Østfronten ble ødelagt på 1990-tallet, hadde familien beholdt bilder av Onnen som Bellingcat-frivillige brukte til AI-bildeanalyse.

Jakobus Onnen, som hadde blitt medlem av nazistpartiet før Hitler kom til makten i 1933, kom fra en velutdannet familie. Foto: Metropol

Den slående likheten, kombinert med omfattende omstendighetsbevis, ga Matthäus grunnlag for å publisere resultatene.

Einsatzgruppe C, en av flere mobile enheter som opererte i det nyokkuperte Sovjetunionen, hadde i dagene før Adolf Hitlers besøk ryddet området for jøder og partisaner.

Blant dem var Jakobus Onnen, født i 1906 i den tyske landsbyen Tichelwarf, nær den nederlandske grensen. Han var lærer i fransk, engelsk og gymnastikk.

Han var en dedikert nazist

Det er ennå uklart hva som fikk Onnen til å radikalisere seg, men han skal ha vært en dedikert nazist, skriver New York Post.

I august 1939, like før krigsutbruddet, vervet han seg til SS-dødninghode-enheten i Dachau konsentrasjonsleir og jobbet for nazistenes ordenspoliti i det okkuperte Polen i 1940, ifølge The Independent.

Han ble deretter med i Einsatzgruppe C, og det var da han ble fotografert mens han bidro til nazistenes grufulle massemyrderier, i 1941, kort tid etter nazistenes invasjon av Sovjetunionen.

Onnen, som hadde meldt seg inn i nazistpartiet før Hitler tok makten i 1933, kom fra en utdannet familie og likte som ung å reise og studere språk, ifølge Matthäus.

– Så kommer hans tjeneste i øst, og åpenbart står han her. Motivasjon er et av de vanskeligste spørsmålene å svare på. Grunnen til at jeg tror han poserer slik, er at han ville imponere, sier Matthäus til The Guardian.

– Onnen ble aldri forfremmet til mer enn lavere rang, og han døde i kamp i august 1943. Å delta i slike myrderier ble tatt for gitt og ga ingen bonuspoeng i disse mordergruppene.

Matthäus beskriver metoden som en trinnvis prosess med tradisjonelt arkivarbeid, heldige funn, innspill fra kolleger og banebrytende hjelp fra frivillige fra Bellingcat, som driver nettbasert etterforskning.

Matthäus var frem til våren leder for forskningsavdelingen ved United States Holocaust Memorial Museum i Washington D.C., hvor han hadde jobbet siden 1994. Hans siste bok, «Gerahmte Gewalt» (innrammet vold), undersøker fotoalbum samlet av tyskere på Østfronten under andre verdenskrig.

Snapshot av blodbad var trofeer

Han mener det er ganske sikkert at bildet fra Berdychiv-massakren ble tatt av en medsoldat, og at slike snapshots ble sett på som trofeer fra blodbad overfor sivilbefolkningen.

Masseutryddelsene i dette formatet fortsatte til den siste dagen av den tyske okkupasjonen i øst, sier Matthäus. Han mener dette bildet bør være like viktig som bildet av porten til Auschwitz, fordi det viser direkte konfrontasjon mellom morder og offer.

Matthäus sa at omfattende visuelle og skriftlige bevis sendt hjem av tyske soldater, avkreftet myten om at befolkningen hjemme ikke var klar over folkemordet som pågikk.

Matthäus’ prosjekt innebærer også å jakte på identiteten til offeret på Berdychiv-fotografiet. Han samarbeider med en ukrainsk kollega, Andrii Mahaletskyi, og bruker sovjetiske arkiver fra lokale samfunn.

AI kan vise seg å være nyttig også i dette detektivarbeidet, sa han, hvis man kan finne sammenlignbare bilder av mannen i dress.

Det er trist, men det skjer jo igjen

Han erkjente at oppgaven var vanskelig, og sa at mens nazistene registrerte navnene på dem som ble deportert fra Vest-Europa til konsentrasjonsleirene, med viktige detaljer, var flertallet av ofrene som ble myrdet i øst, fortsatt navnløse åtte tiår senere.

– Det var mer enn 1 million ofre i det okkuperte Sovjetunionen, sa han. – De fleste av dem er ukjente, akkurat slik morderne ønsket.

Victim in Pain

Bildet har også fått et etterliv i populærkulturen. Det ble brukt som omslag på studioalbumet «Victim in Pain» av det New York-baserte hardcore-bandet Agnostic Front, utgitt i 1984.

I et intervju med nettstedet Songfacts i 2015  forklarte vokalist Roger Miret hvorfor de valgte det sterke motivet:

Det var et ganske intenst bilde. Men dét var hele poenget. Jeg ville at folk skulle se det og forstå at dette faktisk skjedde, og at det kan skje igjen. Det øyeblikket, der mannen ser rett inn i kameraet idet han er i ferd med å falle ned i gropen, det er intenst.

Men jeg syntes det var hensiktsmessig. Den personen hadde sannsynligvis aldri gjort noe galt i sitt liv. Sånn var det bare. Det er trist, men vi ser jo at det skjer igjen, ikke sant?

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.