New York Times-kommentator David Brooks sier at Trump klarte noe Biden og Demokratene aldri klarte: Å få Israel til å føle seg trygge på at de hadde USA i ryggen. Med det utgangspunktet kunne han presse Israel.

Men ironisk nok fikk det pro-israelske krefter i USA til å presse sine beste amerikanske venner. Charlie Kirk var en av dem. Bibi Netanyahu var rask med å sitere fra et brev Kirk hadde skrevet da han ble drept. Men sannheten er mer kompleks og ubehagelig. Jødisk-amerikanske donorer trakk sin støtte til Kirk fordi han ikke ville bryte med Tucker Carlson og Candace Owens.

Kirk fant seg ikke i at donorer skulle bestemme hvem han skulle ha på sine show. Dette var en konflikt som tilspisset seg utover sommeren. Noen kalte til og med Kirk for antisemitt. Han fant det usmakelig at noen. ville bruke slike argumenter mot ham.

Det er ikke vanskelig å gå på youtube.com og finne mennesker som henger ut Tucker. Det går ikke hjem hos mennesker som Megyn Kelly. Det de reagerer på er at kritikerne ikke tolererer uenighet. De respekterer ikke at det er ulike syn på Israels krigføring.

Kirk prøvde å si til Bibi at han nesten ikke fant unge konservative som var positive til Israel. Men Bibi og mainstream-Israel følte seg så trygge med Trump i ryggen at de gikk etter Tucker og Kirk når han ikke ville være med på notene.

— I dagene før han ble drept, var Charlie Kirk frustrert – og han skjulte det ikke for vennene sine. Den konservative influenseren klaget i en WhatsApp-gruppe over at hans «jødiske donorer» «spilte på alle stereotypene» og sa at de presset ham til å «forlate den pro-israelske saken».

Disse meldingene dukket opp og ble bekreftet som autentiske denne uken, og ga ny innsikt i hva Kirk tenkte på før han døde.
«Jeg kan ikke og vil ikke bli mobbet på denne måten», skrev Kirk i gruppesamtalen på WhatsApp, som også inkluderte jødiske kolleger.

Både liberale israelske medier og konservative får ikke med seg debatten i USA og fremstiller personene og deres synspunkter slik det passer dem. I Norge er dette rene manien. Dermed er det ikke mulig å føre en diskusjon, for utgangspunktet er feil: Kirk insisterte på å være sin egen herre. Han reagerte kraftig på «disiplinering», enten det var fra venstrefløyen eller amerikanske og israelske jøder.

Pro-israelske støttespillere av Kirk, inkludert Netanyahu, skyndte seg etter hans død å betegne eksperten som en urokkelig venn og støttespiller av Israel – selv om Kirk i løpet av sitt liv hadde gått ut offentlig med sin støtte til deler av teorien om den store befolkningsutskiftningen og kommet med andre kommentarer som var nedsettende overfor jøder. Netanyahu la også ut sin egen video like før Kirks begravelse, hvor han tilbakeviste påstanden om at Israel var involvert i drapet på influenseren.

Dette avsnittet fra Times of Israel sier mye om hvordan man bruker skojern for å tilpasse en annen person ens egne behov.

Her sier journalisten at Kirk støttet «teorien» om den store befolkningsutskiftningen og kommet med «andre kommentarer som var nedsettende overfor jøder». Dette er drøyt. The great replacement theory er noe som utspiller seg foran våre øyne, å koble det til noe «nedsettende om jøder» er nettopp den type manipulativ språkbruk som provoserer mange.

Folk som ser befolkningsutskiftning må håndtere politiske korrekte sensurerende medier, som om det ikke er nok må de også tåle å høre at de opptrer «nedsettende overfor jøder».

Dette er på en måte selv å ta jøder som gissel i en stor og viktig debatt som ikke har noe med jøder å gjøre.

Men det trekker oppmerksomheten mot jøder og får noen til å spørre om det er slik at jøder gjerne ser befolkningsutskiftning. Det er ikke vanskelig å se at det er mange hissige jødefiendtlige kommentarer på X.

Det var noe av denne dynamikken Kirk så og var bekymret for.

Han ville i hvert fall ikke la seg diktere til hva han skulle mene og hvem han skulle omgås.

Disse skribentene har enda mindre til overs for Tucker og de vrir det han sier til å handle om jøder på en negativ måte.

I sin minnetale i Glendale sa Tucker det var en annen mann som heller ikke ble tålt. Han levde for 2.000 år siden. En gjeng satt og spiste hummus og diskuterte hva de skulle gjøre med ham. -Kan vi ikke bare drepe ham og bli kvitt problemet, foreslo en.

Dette utleder disse skribentene til at Tucker insinuerte at det var moderne hummus-etere som sto bak drapet på Kirk.

Tucker trakk parallellen mellom Jesus og Kirks død. 2.000 år skiller, men de har noe til felles. Sannheten koster.

Times of Israel bruker det samme sleivete språket som vi kjenner fra NRK og Aftenposten. Det er ikke så farlig om man kaller noen ytre høyre, konspiratorisk eller forveksler om det var Jesu eller Kirks mordere som spiste hummus.

Det viktigste er resultatet: Å svine til Tucker. Det er ikke så farlig med sannheten.

I mellomtiden henviste Tucker Carlson, en venn og kollega av Kirk som de siste årene har lagt større vekt på anti-israelsk og konspiratorisk retorikk, til at Kirks mordere «spiste hummus» under en minnetale ved ekspertens begravelse, som også USAs president Donald Trump deltok på.

Det er en farlig vei disse skribentene slår inn på når de bruker ordet «anti-israelsk» og «konspirativ retorikk» så lemfeldig.

Det er stammetrommer man slår på.

Er det noe Kirk og Tucker reagerer på så er det slike metoder.

Men da kan man bruke Candace Owens til å «smøre dem med». Hun har tråkket i salaten med sine mange utspill.

Megyn Kelly sier hun aldri vil sette Tucker og Owens i samme kategori. Alle som kjenner amerikansk debatt, vet det. Men her er man ute etter å piske opp vannet så det blir rørete.

Også Kirks medarbeidere reagerer.

Carlson og hans medsammensvorne høyreorienterte personlighet, Candace Owens, som også er en langvarig venn av Kirk, står også i sentrum av de lekkede tekstmeldingene. I dem diskuterte Kirk det han antydet var jødisk motreaksjon på hans tilknytning til begge to, inkludert planer om å invitere Carlson til et arrangement arrangert av hans gruppe Turning Point USA.

«Har nettopp mistet nok en stor jødisk donor. 2 millioner dollar i året fordi vi ikke vil avlyse Tucker», skrev Kirk og la til: «Jeg tenker på å invitere Candace.» Et annet medlem av tråden, hvis identitet ikke er avslørt, svarte: «Ugghhh»; senere legger noen til: «Vær så snill, ikke inviter Candace.»

Det var Owens som publiserte korrespondansen om og med Kirk i tiden før han ble drept. En av dem som deltok var hans produsent Andrew Kolvet som var glad sannheten kom frem.

Jeg er faktisk veldig glad for at sannheten er kommet frem, sa Kolvet i programmet, og la til at Kirks tekster var «i tråd med den offentlige frustrasjonen han ga uttrykk for mange ganger» om den pro-israelske bevegelsen.

«Hva er sannheten om Charlies holdning til Israel? Vel, det er komplisert og nyansert, og det var en kamp som pågikk i flere måneder,» sa Kolvet. Senere la han til: «Charlie var fantastisk trassig. Han var fantastisk uavhengig, og han trodde på ytringsfriheten, og han følte at han, som en venn av Israel gjennom mange år, hadde rett til å si fra og komme med kritikk.»

Kolvet bemerket at Kirk hadde en tendens til å innta «en mer moderat tone i offentligheten» når det gjaldt Israel enn det han ga uttrykk for i tekstene, samtidig som han delte tidligere intervjuer der Kirk hadde uttrykt frustrasjon over at noen pro-israelske kretser fremstilte ham som antisemitt. Før han døde, hadde Kirk sendt et brev til Netanyahu der han advarte ham om at Israel «mistet støtte selv i konservative kretser».

Det er en dynamikk her som er farlig for Israel.

Bård Larsen i Civita skriver i dag på sin Facebook-vegg at han frykter at Larry Ellison og sønnen David vil kjøpe opp amerikanske medier og gjøre dem Trump-vennlige.

Trump-haterne er ved å forlange at alle toner flagg: Enten er du med oss eller så er du vår fiende. De er desperate.

Siden det her er snakk om rike jøder som kjøper medier ligger det snublende nær at det kobles til at de er jøder.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.