Byrådet i Oslo har lagt frem et nytt skolebudsjett, og Julie Remen Midtgarden (H), som er byråd for utdanning, skryter av hva de får til.

På sin Facebook-side skriver hun om hva det blågrønne byrådet skal satse på.

• En bærekraftig og forutsigbar skoleøkonomi – 140 mill
• Et løft for lesing, skriving og regning – 32,5 mill
• Bedre hjelp og støtte til elever med særskilte behov – 59 mill
• Nye tilbud i samarbeid med næringslivet for å få flere til å fullføre og bestå – 12 mill

Det politisk korrekte ordet «bærekraftig» gjentas, selvsagt.

I krevende økonomiske tider er en av byrådets største prioriteringer å sikre bærekraftige skolebudsjetter og skjerme grunnskolene helt for kutt i 2026

Så skriver hun videre om behovet for dyktige lærere, noe vi alle ønsker, men som er ødelagt av feminiseringen av skolen, og dessuten forsterket av at våre myndigheter har redusert kravene for å komme inn på lærerskolene, i ren desperasjon. Kvantitet er viktigere enn kvalitet, med andre ord.

Ikke overraskende så har byråden andre motiver. Og hun nekter å si hva som er hovedårsaken til problemene i Oslo-skolene, selv om det kan leses mellom linjene.

Oslo, og Norge, opplever en sterk vekst i antall elever med særskilte behov for tilrettelegging og støtte. Disse barna har rett på et godt skoletilbud på lik linje med alle andre, og byrådet foreslår 59 ekstra millioner til dette i 2026.

Her lukter det språkopplæring og voldsforhindring av innvandrerelever. Beskyttelse av de få gjenværende norske elevene er ikke prioritert, tydeligvis.

Ellen står frem etter dommen: – Muslimske gutter banket datteren min og kastet henne foran en lastebil

På Oslo kommunes hjemmeside får vi vite litt mer om hva slags problemer norske politikere har valgt å importere.

– Byrådet gjør tøffe prioriteringer for å skjerme skolene og sørge for forutsigbare økonomiske rammer. Vi sikrer en stabil skoleøkonomi i 2026 med bedre lese-, skrive- og regneopplæring, og nye satsinger for at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring, sier byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden (H).

– Altfor mange elever i Osloskolen kan ikke lese, skrive eller regne godt nok når de går ut av ungdomsskolen. De står derfor i fare for å falle ut av videregående. For elever som står i fare for å henge etter, vil vi sikre at tidlig innsats og intensiv opplæring skal være gjeldende praksis gjennom hele skoleløpet.

Maset om at alle skal gjennomføre videregående er idiotisk, det eneste resultatet er at videregående skoler forfaller ned på det laveste nivå. Folk som ikke klarer en eksamen på grunnskolen bør ikke sendes til gymnaset. Kanskje det hadde vært et bedre mål å lære de aller yngste noe så enkelt som å lese og skrive?

Hvorfor ikke bare jobbe?

Mange av disse unge som ender opp som skoletapere kunne vært dyktige håndtverkere, servitører, kokker eller butikkmedarbeidere, i stedet for å kaste bort tiden på å lære nynorsk på videregående, selv om de ikke behersker vanlig norsk engang.

Vi trenger faktisk arbeidsfolk også, langt mer enn politikere og hjernevaskede akademikere, etter min mening.

Det er selvsagt bra at Oslo byråd satser på skolen, men flere hundre millioner kroner vil trolig ende i null forbedring. Det fremstår litt for åpenbart at dette er en ny utgift i den enorme potten som masseinnvandringen krever. Pengene havner alltid i feil pott.

Dessuten mangler det enkle ting som krav om prestasjoner fra elevene. Byråden har tydeligvis ikke gjennomført en befalskole eller spilt på et godt fotballag med en krevende trener.

Det er kanskje derfor byråden ikke etterlyser lærere, men lærerspesialister!

– Lærerspesialistordningen er en viktig og god ordning for å løfte det pedagogiske arbeidet og sikre mer og bedre læring for elevene våre.

Unnskyld meg. Jeg har møtt mange flotte personer i mitt liv med pedagogiske evner. Men jeg har aldri møtt en pedagog som har noe fornuftig å komme med.

«Elevene våre» som fortjener oppmerksomhet er de som kommer fra Somalia og Afghanistan, eller lignende. Man må jo i en slik situasjon ha «spesialister» som er tilpasset en Brave New World (hvis Midtgarden har kunnskap nok til å kjenne til boken).

Midtgarden virker å akseptere at islam invaderer Norge, men kan ikke akseptere at norske skoleelever besøker den russiske ambassaden.

Videre handler det om bedre tilbud til barn med «særskilte behov». Det er jo innlysende at alle barn har sine egne behov, men for å skape et fungerende samfunn, så må man faktisk lære å tilpasse seg.

Selvsagt tenker Midtgarden på de «sårbare» som ikke kan norsk, og heller ikke kan oppføre seg. De verste bøllene tildeles de største investeringene, som regel helt uten nytte. Flinke elever som oppfører seg ignoreres fullstendig, for de trenger jo ikke hjelp.

Slik var norsk skole allerede på 70-tallet, i min tid. Skolen var som et torturkammer for folk som lå litt over snittet i kunnskap, som f.eks. å kunne lese, skrive og endog snakke engelsk før man spaserte inn i konsentrasjonsleiren som forsøkte å gjøre de med en viss kunnskap og interesse for læring like dumme og apatiske som alle andre.

I dag er det langt verre, noe jeg vet, med to gutter som har gjennomført barneskolen og opplevd covid-terroren.

– Alle elever i Osloskolen skal ha mulighet til å lære, mestre og trives.

Dette mantraet inkluderer selvsagt ikke oppegående og talentfulle norske elever. Alt dreier seg om «spesialtilbud», men flinke elever får ingen spesialtilbud. Flinke unger skal ikke ivaretas, målet ser ut til å være alle skal ned. Sosialdemokrati i praksis, med andre ord. Dette er ikke en genial oppskrift for å sikre økonomisk vekst i Norge fremover.

Pengene sitter løst når Oslo byråd vil overføre midler fra norske skattebetalere (det finnes fortsatt noen få av oss!) til innvandrere.

Byrådet omprioriterer 64,9 millioner kroner innen utdanningssektoren for å sikre en forutsigbar skoleøkonomi, elevenes undervisningstilbud og skolens kjerneoppdrag. Sammen med 140 friske millioner til skoleøkonomi innebærer det at rammekuttet på grunnskole fjernes helt, og om lag halveres på AKS og VGS.

Dette står rett før at det innrømmes at kommunen er i en krevende økonomiske situasjon. Dette etterfølges umiddelbart av erklæringen om at «halvparten av barna på 4. trinn vil fremdeles få gratis deltidsplass».

Det sier seg selv at det ikke er gratis. Det er bare noen andre som betaler regningen. Hvis du jobber og betaler skatt, så kan du bare ta en kikk i speilet, så finner du svaret.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som ebok.