Historiske paralleller mellom 7. oktober 2023 og Hebron 1929

Det er gått to år siden Hamas’ bestialske «Al-Aqsa Flood». Det er paralleller mellom det som skjedde 7. oktober 2023 og den brutale massakren av jødiske menn, kvinner, barn og babyer som fant sted i Hebron 1929.

Hebron-massakren i 1929 er av mange regnet som «ground zero» for de siste hundre års arabisk-israelske konflikt. Den 23. august 1929 – under Det britiske mandat som i begynnelsen av det 20. århundre hadde satt seg fore å etablere et nasjonalt hjemland for jødene i Palestina basert på Balfour-erklæringen av 1917 – startet massakren hvor 67 jødiske menn, kvinner og barn ble brutalt myrdet av arabere i Hebron, jødedommens nest helligste by.

– Det ante oss at noe forferdelig skulle skje

Massakren var en del av en voldsbølge mot jødiske samfunn i Palestina som oppsto efterat det var satt ut rykter om at jødene planla å ta over Al-Aqsa-moskeen. Ryktene var spredd av arabiske ledere, blant dem muftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini. De ignorerte det faktum at jøder og arabere hadde levd i relativt fredelig sameksistens i Hebron i århundrer.

Massakren var motivert av dyp religiøs fiendtlighet i kombinasjon med en dose arabisk nasjonalisme. Al-Husseini fremstillet jødene som «nedrige» og «forrædere» av islam, og han avviste deres historiske tilknytning til Hebron.

Det startet 23. august 1929 med småskalaangrep fra arabernes side. Den amerikanske immigranten Aharon Reuven Bernzweig, som besøkte Hebron med sin kone på den tiden, skrev til familien:

– Vi hadde forutanelser om at noe forferdelig skulle skje – men hva visste vi ikke. Jeg var redd og stilte spørsmål til lokalbefolkningen som hadde bodd der i generasjoner. De forsikret meg om at det i Hebron aldri kunne bli en pogrom, for uansett hvor mange ganger det hadde vært problemer andre steder, hadde det forblitt stille i Hebron.

Den 24. august eskalerte volden. Mobben gikk fra dør til dør og ropte «drep jødene». Folkemengden brøt seg inn i jødiske hus, hvor de kastrerte, voldtok og myrdet. Mange jøder gjemte seg, og noen ble reddet av arabiske venner som skjulte dem til volden var over.

Bernzweig beskrev en arabisk familie som hadde beskyttet ham og dusinvis av andre jøder:

– Fem ganger stormet araberne huset med økser, mens de ville morderne skrek til dem som beskyttet oss. De ropte tilbake at de ikke hadde gjemt noen jøder og ikke visste noe.

Der jihad er en hellig plikt

Hamas’ angrep 7. oktober 2023, Operation Al-Aqsa Flood, tok livet av omtrent 1200 jødiske menn, kvinner, barn og babyer, i tillegg til at de tok 251 gisler, hvorav mange senere er blitt myrdet. Angrepet var preget av ekstrem brutalitet. Vidner rapporterte om systematisk vold, halshugging og brenning av levende mennesker.

– Jeg vil ikke nevne de israelske eldre som ble kidnappet i pyjamas eller kvinnene som ble voldtatt på musikkfestivalen, men kan noen logisk begrunne hvorfor Hamas tok småbarn og i flere uker holdt dem som «krigsfanger»? Dalia Ziada, egyptisk forfatterinne som måtte flykte til USA efter å ha gitt Israel sin støtte

Hamas rettferdiggjorde angrepet ved å vise til Israels «okkupasjon» og «vanhelligelse» av Al-Aqsa-moskeen – som også ga navn til terrordåden – som et ekko av ryktene som ble spredd i forkant av 1929-massakren.

Begge massakrene var motivert av en fornektelse av jødenes – urbefolkningens – historiske tilknytning til landet.

Hamas’ charter er sterkt antisemittisk. Det fremstiller jødene som fremmede inntrengere og fornekter Israels rett til å eksistere. Som i 1929 ble også 7. oktober-angrepet utført i Allahs navn.

An Israeli child’s bed after the October 7th Massacre.

A reminder for those who have forgotten pic.twitter.com/gLDxAcbjKe

— Cosmina 🖤 (@cosmina_78) September 28, 2025

Parallellene mellom 1929 og 2023 har dype implikasjoner for fredsprosessen. Begge massakrene forsterket troen på at det ikke finnes mulighet for fred. Efter Hebron-massakren i 1929 ble jødene drevet ut, og det tok flere tiår før de returnerte. Hamas’ angrep 7. oktober 2023 har nok en gang vist at palestinske ledere ikke er villig til å akseptere en jødisk stat.

Jødene er Israels urfolk, og dét må anerkjennes. Fred kan ei oppnås uten også å anerkjenne konfliktens forankring i islam, der jihad er en hellig plikt. Å få til en sekulær løsning på en religiøst fundert konflikt, vil være et kunststykke.

– Når man ser noe galt, må man gjøre noe. Jeg så bilder av barn som ble myrdet og kvinner som ble misbrukt – av kvinner og barn som ble torturert. Jeg følte ansvar for å stå opp for dem. Løgnene i arabiske medier var for mye, de fremstilte det israelske folk som ondt, mens sannheten er det motsatte. Jeg har alltid sett på Hamas som en terrororganisasjon, andre ser på dem som terrorister når de angriper oss, men som motstandsbevegelse når de angriper Israel. Dalia Ziada, egyptisk forfatterinne

Vi ønsker jødene en velsignet løvhyttefest (hebraisk: sukkót) som iår varer fra 6. til 13. oktober. Løvhyttefesten er dels en innhøstingsfest og dels et minne om israelittenes flukt fra Egypt til frihet i Kanaans land.

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!