Siden Donald Trumps gjeninntreden i presidentembedet i januar 2025, har Sinaloa-kartellet hatt økende problemer med å forsvare sin dominerende posisjon i internasjonal narkotikahandel.
Trumps grensepolitikk med doble gjerder, økt patruljering og avskrekkingstiltak, har skapt betydelige problemer for Mexicos mest beryktede kriminelle organisasjons smuglingsoperasjoner.
– Konkurransen om gjenværende ruter medfører vold i Sinaloa
Efter gjenvalget i november 2024 lovet Trump å «ta ned kartellene som forgifter Amerika». Hans administrasjon har lagt opp til en aggressiv strategi langs den 3145 kilometer lange grensen mellom USA og Mexico, som blant annet inkluderer:
- Dobbelt gjerde i stål og betong i stater som Arizona og Texas, i kombinasjon med droner og AI-overvåkning, har redusert smuglingsrutene med hele 30 prosent siden mars 2025.
- Økt deportasjon. Mer enn 150.000 migranter og mistenkte kartellmedlemmer er deportert i 2025, en firedobling fra 2024.
- At Trump har presset Mexico til å sende 5000 nasjonalgardister til grensen – samt truet med 25 prosent toll på meksikansk eksport hvis kartellene ikke kontrolleres.
En anonym leder i Sinaloa-kartellet skal ha uttalt at «Trumps politikk har gjort livet vanskeligere enn noen gang».
CNN to a Senior Leader of the Sinaloa Cartel: «Do you think what President Trump has been doing has been making your job tougher?»
SINAOLOA CARTEL: Yes.
GOOD! pic.twitter.com/CFgxuVXX2n
— RNC Research (@RNCResearch) September 30, 2025
Kartellet dominerer handelen med fentanyl, heroin og metamfetamin. Det har efter Trumps gjeninntreden opplevd:
- En nedgang på 40 prosent i beslag av fentanyl ved grensen i tredje kvartal 2025, hvilket indikerer færre vellykkede transporter.
- Inntektssvikt på anslagsvis 15–20 prosent – fra ti milliarder dollar i 2024 til 8–8,5 milliarder dollar i 2025, ifølge estimater.
- At konkurransen om gjenværende ruter har medført voldsbølger i Sinaloa, noe som i september alene drepte 300.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump! E-boken kan du kjøpe her.


