Dette er en av Jeppes første replikker i Holbergs dystre komedie «Jeppe på Bjerget». Hele verden sier at Trump hever tollsatsene, men de sier ikke hvorfor han gjør det. Jeppe drikker fordi kona slår ham hver dag, ridefogden mobber ham og degnen gjør ham til hanrei. Og Trump hever tollsatsene for å stoppe selskapsflukten fra USA, stoppe gjelden og redusere handelsunderskuddet. USAs tollsatser er blant de laveste i verden. Gjennom mange tiår har amerikanske myndigheter inngått en rekke handelsavtaler som i stor grad har favorisert USAs handelspartnere. For eksempel er den amerikanske tollen på etanol (alkohol) fra Brasil 2,5 prosent, men USA har en toll på 18 prosent på etanoleksport til Brasil. EU betaler bare 2,5 prosent toll på biler som eksporteres til USA, som må betale 10 prosent toll på bileksport til EU. Resultatet har vært en masseflukt av industribedrifter som har flyttet fra USA til andre land, slik at morselskapene i USA bare tar seg av salg, forsvar av patenter og knowhow og varemerker. Produksjonen foregår alle andre steder.

Millioner av arbeidsplasser har gått tapt til Kina, Mexico, Canada og en rekke andre land. Tidligere industrielle kjerneområder i stater som Ohio, Michigan og Indiana er nå preget av tusenvis av forlatte fabrikker og stålverk, industrispøkelser som står som forvitrede ruiner i USAs beryktede rustbelte. I løpet av de siste 30 årene har skiftende amerikanske presidenter forsøkt å overtale landets handelspartnere til å engasjere seg i en mer balansert handel, men uten å lykkes. Derfor har den nye amerikanske administrasjonen besluttet å lansere en handlingsplan som skal føre til gjensidige tollsatser, særlig med USAs største handelspartnere, Mexico, Canada, Kina og EU. Regjeringen forventer ikke fullstendig gjensidige tollsatser, men i det minste en betydelig forbedring av den nåværende ubalansen.

I 2024 hadde Kina et handelsoverskudd med USA på 1,2 billioner USD. Dette inkluderer ikke Kinas ulovlige eksport av opioider (fentanyl), som dreper rundt 80 000 amerikanere hvert år. Det inkluderer heller ikke de 600 milliarder dollar i patenter og knowhow som Kina ifølge amerikansk kontraspionasje stjeler fra amerikanske selskaper og universiteter hvert år. I motsetning til Mexico og Canada har Kina ingen frihandelsavtale med USA, men gjennom valutamanipulasjon, bedriftssubsidier og kreativ bokføring av produksjonskostnader har Kina klart å utkonkurrere amerikanske produkter i en lang rekke sektorer, fra klær og elektronikk til maskiner og anleggsutstyr. Samtidig har Kina tilbudt så gunstige forretningsvilkår at tusenvis av amerikanske produksjonsbedrifter har flyttet til Kina. Ifølge økonomene Daron Acemoglu og Brendan Price kostet konkurransen fra kinesisk import USA 2,4 millioner arbeidsplasser bare mellom 1999 og 2011.

I 2010 var USAs handelsunderskudd med Mexico på 66 milliarder dollar, og i 2024 hadde det vokst til 172 milliarder dollar. Denne eksplosive veksten skyldes kinesiske komponenter og halvfabrikata som settes sammen i Mexico til ferdige produkter som datamaskiner, telefoner og annet elektrisk utstyr. Varene eksporteres deretter til USA som meksikanske produkter, i strid med Mexicos frihandelsavtale. Under president Bidens åpne grenser krysset 12 millioner illegale migranter fra Mexico inn i USA, mange av dem urfolk fra Mexicos sørlige provinser, der fattigdom og arbeidsledighet er utbredt. Mexicos myndigheter hjalp dem med å krysse grensen til USA, og fratok dem dermed ansvaret for landets mest sårbare befolkning, som innen 2024 kan sende rundt 60 milliarder dollar i overføringer tilbake til familiene sine i Mexico som amerikanske velferdsmottakere.

Kina har en omfattende lovlig eksport av opioider til den amerikanske legemiddelindustrien, men en enda større eksport av ulovlig fentanyl til det amerikanske narkotikamarkedet. Råstoffet fentanyl males til tabletter i Mexico og smugles over grensen til USA, der meksikanske narkotikakarteller sørger for videre distribusjon og salg til en verdi av 20 milliarder dollar i året.

Dansk presse hyler av raseri over Trumps planer om å innlemme Canada i USA som den 51. staten. Men ingenting kunne være lenger fra den amerikanske regjeringens planer. Canada er, i likhet med Danmark, en rosa sosialdemokratisk velferdsstat. Canada som amerikansk delstat ville dermed gi to demokratiske senatorer og rundt 50 demokratiske medlemmer i Representantenes hus, noe som endelig ville eliminere republikanernes muligheter til å få flertall i Kongressen. Disse fakta har imidlertid ikke gått opp for danske medier og politikere. USAs handelsunderskudd med Canada var på 11 milliarder dollar i 2016, men har vokst til 63 milliarder dollar i 2024. Dette skyldes sterk vekst i energi- og trelasteksporten under Biden-administrasjonen, kombinert med rasjonering av landbruksprodukter fra USA som et ledd i Canadas beskyttelse av egen matproduksjon. Amerikanske produkter som fjørfe, egg, smør, ost og iskrem har blitt særlig rammet. Amerikanerne irriterer seg over at 2 prosent av det illegale fentanylet smugles inn fra Canada, og klandrer også kanadierne for å bruke bare 1,3 prosent av BNP på NATO, noe som er like elendig som Danmarks bidrag.

USA vil ha mer balanse i tollsatsene i handelen med EU, som gjennom sin energiimport fra Russland finansierer hele Putins krig mot Ukraina. USA vil at EU skal kjøpe mer amerikansk energi, biler og mat i stedet. Nøkterne amerikanske økonomer som professor Christopher Tang ved UCLA støtter planen om gjensidige tollsatser mellom handelspartnerne som den eneste farbare veien mot en gjenoppbygging av USAs innenlandske industri, reduksjon av utenlandsgjelden og styrking av den nasjonale sikkerheten.

I Danmark er det ingen forståelse for disse tydelige faresignalene som truer det amerikanske samfunnet. USAs ønske om gjensidige tollsatser omtales i den danske avisen Børsen som «Trumps tollmur rundt USA». På lederplass håner Børsen til og med direktørene i Blackstone (Stephen Schwarzman) og Goldman Sachs (David Solomon) for å støtte regjeringens ønske om gjensidige tollsatser. «Et etisk sammenbrudd og et patetisk knefall», er Børsens dom. I Danmark, som i EU, krever de at USA skal holde sine problemer for seg selv. Selv om vi har vært med på å skape dem. Vi har det altså fint med å være en del av problemet, men ikke en del av løsningen. Som det pleier å være.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.