Den ferske avtalen mellom USA og Kina går mye lenger enn investorene trodde var mulig. Hva betyr avtalen for markedenes utvikling?

Investorene i USA er også begeistret for at de nå ser at finansminister Scott Bessent har kontroll over handelspolitikken, skriver James Mackintosh i Wall Street Journal.

Som Document skrev om tidligere i dag, innebærer avtalen at USA og Kina reduserer tollsatsene mellom de to største økonomiene i verden radikalt i 90 dager.

USA og Kina reduserer tollsatser radikalt i 90 dager

For det første vil avtalen trolig føre til oppgang på børsene. Men like viktig er det at avtalen og den forbedringen vi nå ser i forholdet mellom Beijing og Washington fjerner trusselen om en nært forestående stagflasjon i økonomien. Dette er veldig gode nyheter.

Det går mye lenger enn investorene trodde var mulig – ikke minst fordi president Trump fredag antydet at en toll på 80 prosent «virker riktig». Den nåværende avtalen reduserer de ekstra tollsatsene på Kina til 30 prosent, bestående av en grunnsats på 10 prosent som Kina vil matche, pluss en toll på 20 prosent som skal få Kina til å gjøre mer for å bekjempe fentanyl.

Dette kan oppfattes som at Beijing aksepterer at de har et visst ansvar for all fentanylen som har strømmet inn i USA, særlig under Bidens åpne grenseperiode, og tatt livet av flere hundre tusen amerikanere.

Finansminister Bessent fremstår foreløpig som en ren stjerne, noe som ikke overrasker de som kjenner godt til ham fra før. Bessent virker å ha full kontroll over handelspolitikken.

Enkelt sagt, de voksne er i rommet.

S&P 500 kjøper nå like mye gull som før 2. april, da Trump sjokkerte investorene med sine «gjensidige» tollsatser.

Man bør dog ikke åpne champagnen ennå. Det er tvilsomt om tollsatsene går tilbake til nivået før Trump flyttet inn i Det hvite hus. En av grunnene til dette er at Bessent går inn for toll som et virkemiddel for å oppnå innrømmelser fra andre land, da særlig Kina.

Men han ønsker ikke bare de raske gevinstene som Trump trumpeterte da han innførte og deretter opphevet tollsatsene på Mexico og Canada i begynnelsen av sin periode.

Bessent tenker langsiktig. Han ønsker en reform av Kinas økonomiske tankegang, slik at Kina også blir mer som et forbrukersamfunn, noe som vil være til fordel for amerikansk næringsliv.

Det blir trolig tøft å få kommunistpartiet i Beijing til å akseptere dette, men hvis Bessent lykkes kan vi oppleve en verdensøkonomisk revolusjon. Da kan målene om noe lignende rettes mot andre land, som EU, og da særlig Tyskland.

Kina har i mange år snakket om å øke forbruket som andel av BNP, men uten særlig fremgang. Tyskland har gjort lite for å øke privatforbruket, men den nye kansleren vil øke statens utgifter til både forsvar og infrastruktur, noe som bør hjelpe på kort sikt.

Det siste vil nok hjelpe USA, men tyske forbrukere må betale regningen.

Hvis USA klarer å redusere handelsunderskuddet, så får de en bedre sjanse i kampen mot den massive statsgjelden. Enkelte i administrasjonen, deriblant Trump selv, ønsker samtidig å redusere skattenivået for amerikanske arbeidere og selskaper.

Enkelte mener dette vil øke handelsunderskuddet, mens andre hevder dette vil skape en boost i amerikansk økonomi som vil medføre at de totale skatteinntektene ikke synker, men om litt tid faktisk stiger.

Andre mener at toll bør brukes for å svekke Kina strategisk, militært sett.

I det minste er det mye bedre for markedene at USA bruker toll for å åpne utenlandske markeder enn å innføre dem bare fordi Trump er en selvutnevnt tollmann.

Det er et høyt spill som foregår i kulissene. Investorer bør krysse fingrene for at Trump lar Bessent forblir i førersetet. Men de burde kanskje også etter hvert oppdage og erkjenne at alle katastrofene de spådde da Trump erklærte Liberation Day 2. april fortsatt uteblir.

I dag er det feststemning på Wall Street.

 


Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.