Peder Jensen 
30. september 2005 publiserte avisen Jyllands-Posten tolv karikaturtegninger av islams grunnlegger Muhammed. De danske karikaturene skulle skape voldsom debatt, angrep på ambassader, opptøyer og islamske terrortrusler.
Jeg var en av de første utenfor Danmark som fulgte denne historien tett på min gamle Fjordman-blogg. Noen internasjonale nettsteder som Paul Belien på The Brussels Journal, Robert Spencer på Jihad Watch og Ned May på Gates of Vienna fikk noen av sine tidlige oppdateringer om historien via mine engelske poster.
Karikaturene førte ikke til umiddelbare opptøyer. Det tok noen måneder, med visse muslimske grupper som bevisst forsøkte å hisse opp gemyttene, før det for alvor ble en stor internasjonal sak tidlig i 2006.
Daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen har seinere omtalt dette som «den største utenrikspolitiske krisen Danmark har stått overfor siden andre verdenskrig». Alt på grunn av noen tegninger av en mann som kanskje eller kanskje ikke levde på 600-tallet.
Ville Jyllands-Posten ha publisert tilsvarende Muhammed-karikaturer i dag? Det er langt fra sikkert. I 2005 var avisen ledet av folk som kulturredaktør Flemming Rose. Dagens sjefredaktør Marchen Neel Gjertsen er en politisk korrekt kvinne. Avisen har kvittet seg med noen av sine mest fremtredende konservative skribenter, som Mikael Jalving og Morten Uhrskov Jensen.
Jyllands-Posten har til og med gått til det skritt å endre gamle artikler som ble ansett som krenkende for islam. Den danske språkforskeren Tina Magaard har studert kjernetekstene i ulike religioner. Hun fant at islamske religiøse tekster inneholder langt flere direkte oppfordringer til vold, terror og aggresjon enn tekster fra andre religioner. En artikkel om dette i Jyllands-Posten 10. september 2005 hadde tittelen «Islam er den mest krigeriske religion». Denne tittelen er seinere blitt endret, med den begrunnelsen at det ikke var dekning for den. Jyllands-Posten «beklager feilen».
Ikke alle dansker er klar over dette, men også Norge opplevde en krise i forbindelse med Muhammed-karikaturene, om enn i mindre skala. Mens Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen har noe av sin ære i behold for hvordan han håndterte de muslimske protestene mot karikaturtegningene, kan det samme dessverre ikke sies om den norske regjeringen.
Enkelte medier gjenpubliserte Muhammed-karikaturene. En av dem var den lille kristne avisen Magazinet i Norge, med Vebjørn Selbekk som redaktør. Mens drapstruslene mot Selbekk og hans familie haglet inn fra militante muslimer, kastet statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre ham for ulvene.
I september 2015 ble det avholdt en internasjonal konferanse i København om de danske Muhammed-karikaturene, under streng politibevoktning. Konferansen ble arrangert av Trykkefrihedsselskabet. Den kanadiskfødte forfatteren og konservative kommentatoren Mark Steyn var rystet over hvor få publikasjoner i den engelskspråklige verden som gjenpubliserte Muhammed-karikaturene.
Konflikten mellom vestlig ytringsfrihet og islamsk intoleranse er på ingen måte over. Flere aktivister har brent eller skjendet Koranen. 29. januar 2025 ble den kristne irakiske flyktningen og koranbrenneren Salwan Momika drept i en leilighet i Södertälje i Sverige. Fortsatt er ingen tatt for mordet på ham.
Den dansk-svenske juristen og politikeren Rasmus Paludan har brent eksemplarer av Koranen både i Danmark og i Sverige. I Malmö tingsrätt i Sverige ble Paludan i november 2024 dømt til fire måneders fengsel for «hets mot folkegruppe».
På grunn av personer som Paludan innførte den danske regjeringskoalisjonen under ledelse av statsminister Mette Frederiksen og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen en ny lov som gjorde det ulovlig å skjende religiøse tekster.
På basis av denne nye danske loven ble Rasmus Paludan i mai 2025 av retten på Bornholm straffet med ti dagbøter på 1000 danske kroner for utilbørlig behandling av en religiøs tekst. Et eksemplar av Koranen fikk noen sider revet ut, og boka falt ned i en sølepytt. Dette er altså ikke lenger lov i Danmark.
Den danske kunstneren Kurt Westergaard tegnet den kanskje mest kjente av Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten i 2005, med en eksplosiv turban. Resten av sitt liv levde han under svært reelle drapstrusler fra jihadister. Da Westergaard døde i 2021, ble det avslørt at til og med graven hans vil bli holdt hemmelig, for å forhindre at den blir utsatt for hærverk.
Han var dessverre ikke alene om denne skjebnen. I Sverige laget også kunstneren Lars Vilks sine egne karikaturtegninger av Muhammed. De siste årene av sitt liv levde han som et jaget dyr, inntil han døde sammen med to politimenn i et svært merkelig bilkrasj i 2021. Også Vilks ble begravet i en hemmelig grav, slik at muslimer ikke skulle begå hærverk mot ham selv etter hans død.
Maktelitene i Sverige begynte plutselig å hylle Lars Vilks da han var død. Mens han levde, hadde mange av dem enten ignorert ham eller aktivt hatet ham. Forfatter Hege Storhaug skrev så seint som i 2019 at «I Sverige behandles han som paria, som radioaktiv.» Norge var dessverre ikke mye bedre.
Et ubehagelig stort antall muslimer, også i nordiske land, feiret at Vilks døde, slik de også gjorde da Kurt Westergaard døde noen måneder tidligere.
Drapstruslene mot Kurt Westergaard og Lars Vilks, samt drapsforsøkene på William Nygaard og Lars Hedegaard, ble utført av militante muslimer mens Sverige, Danmark og Norge fremdeles bare hadde små muslimske minoriteter. Ingen av landene har tidligere vært under islamsk herredømme. Likevel mener altså mange muslimer at disse personene fortjener å dø fordi de har gjort noe som oppfattes som blasfemisk mot islam. Krenkelser av islam eller dets grunnlegger Muhammed kan straffes med døden. Dette gjelder for absolutt alle, uansett hvor de bor i verden eller om de selv er muslimer. Islam forbyr ytringsfrihet for alle mennesker på hele planeten.
Kanskje er dette grunnen til at så mange i den svenske makteliten hatet Lars Vilks. Han var en påminnelse om at de er i ferd med å miste sin frihet og trygghet, og ikke lenger er herrer i sitt eget hus.
20 år etter Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten må vi konstatere at islamiseringen av Europa fortsetter med uforminsket styrke. Maktelitene ser ikke ut til å være villig til å gjøre noe for å stoppe, langt mindre reversere, denne utviklingen.
