Foran 73.000 tilskuere tilgav Erika Kirk sin manns morder under minnestunden for Charlie Kirk. Det var et viktig øyeblikk. Her sto en kristen enke som midt i sorgen fant styrke til å si: «Jeg tilgir ham, fordi dét var hva Kristus gjorde.» Kirk har med rette blitt hyllet for det. Donald Trump har derimot blitt kritisert for å innrømme at han ikke kan elske sine fiender.

Men kritikken hviler på en falsk motsetning. Tilgivelse og rettferdighet er ikke motsetninger. De er to sider av samme mynt, som sammen skaper et sivilisert samfunn.

Tilgivelsens vesen

Erika Kirks ord var ikke et uttrykk for svakhet eller naivitet. Kristen tilgivelse handler ikke om å unnskylde forbrytelsen eller oppgi kravet om rettferdighet. Det handler om å befri seg selv fra hatet, som ellers ville sette seg som rustflekker i sjelen og langsomt fortære den. Som Kirk selv uttrykte det: Hun ville ikke ha sin manns morder på samvittigheten (gjerningsmannen risikerer dødsstraff).

Denne tilgivelsen fritar ikke samfunnet fra sitt ansvar for å straffe forbrytelsen. Tvert imot.

Det kristne verdensbildet har alltid skilt mellom hjertets tilstand og statens oppgave. Korset er selve beviset: tilgivelse og dom i balanse. En nasjon som bare tilgir, uten å straffe, blir lovløs. En nasjon som bare straffer, uten å tilgi, blir grusom.

Trumps tale i det politiske register

Hva så med Trumps tale?

Trump snakket ikke som pastor, offer eller terapeut. Han talte som en politisk leder med ansvar for sikkerheten til millioner av amerikanere. Talen hans var verken rørende eller dyp, som Kirks eller J.D. Vances. Hans innrømmelse av at han hater sine fiender, er blitt heftig kritisert. Og med en viss rett. Men her overser man to viktige ting:

Trump bad selv om unnskyldning for sin manglende evne til å tilgi. Unnskyldningen ble etterfulgt av en erkjennelse av at «kanskje Erika kan lære meg å gå en bedre vei». Det viste en sjelden ærlighet i politikken.

Trump erkjente sine begrensninger som menneske, men – og her kommer det andre avgjørende som mange har oversett: Trump snakket i et helt annet register enn Kirk. Han fastholdt sitt ansvar som leder.

For amerikanske borgere trenger ikke en president som kan omfavne alle. De trenger noen som kan beskytte dem mot personer som vil dem vondt.

To registre, ett mål

Det bemerkelsesverdige med minnestunden var at den viste begge registre, både det personlige og det politiske. Erika Kirk demonstrerte den personlige tilgivelsen som frigjør hjertet fra hatet. Trump artikulerte den politiske viljen til å bekjempe de kreftene som truer uskyldige liv.

Begge deler er nødvendige. Det personlige registeret sørger for at vi ikke fortæres av bitterhet. Det politiske registeret sørger for at samfunnet ikke fortæres av kaos. Vi kan tilgi i hjertet og likevel kreve straff for loven. Det er kun når begge deler virker sammen, at den balansen mellom barmhjertighet og rettferdighet som et sivilisert samfunn krever, oppstår.

Dette står i sterk kontrast til venstresidens sammenblanding av registrene.

Da George Floyd døde, krevde de både personlig hevn og samfunnsomveltning. De blandet følelser og politikk på en måte som førte til måneder med opptøyer, vold og ødeleggelser.

Den konservative styrke

Konservatismen bygger på den innsikten at mennesket har både en åndelig og en borgerlig dimensjon. Den anerkjenner både menneskets behov for nåde og samfunnets behov for rettferdighetens sverd. Sikkerhet og orden.

Denne balansen er konservatismens store styrke.

Venstresidens hevn- og offerkultur mangler denne nyansen. Den kjenner bare til permanent fiendskap eller total kapitulasjon. Den forstår verken tilgivelsens frigjørende kraft eller rettferdighetens beskyttende funksjon.

I så måte var minnestunden for Charlie Kirk fin og forbilledlig. Ingen brennende byer eller overfall på uskyldige. Det var et møte mellom kristen tilgivelse og politisk realisme, og den minnet oss om nasjonens – alle levedyktige nasjoners – grunnleggende etos:

Et fritt samfunn krever borgere som kan tilgi, og ledere som våger å fange, dømme og straffe forbrytere. Til høyre og til venstre.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!