Et leiemarked i Oslo med kraftig prisvekst rammer byens eldre hardt.

For Inger-Karin Amundsen (79) betyr den varslede husleieøkningen at over 70 prosent av pensjonen vil gå til boutgifter, noe hun frykter vil fjerne muligheten for et sosialt liv.

Et personlig kostnadssjokk

I begynnelsen av juni mottok Inger-Karin Amundsen brevet som har gitt henne søvnløse netter. Varselet om en betydelig økning i husleien tvang henne til å se på sin økonomiske fremtid med uro. For henne, som for mange andre enslige eldre, er pensjonen en fast inntekt som ikke holder tritt med de galopperende leieprisene.

Konsekvensen er at utgifter til sosiale aktiviteter og gaver til familie må kuttes.

– Jeg kan aldri gå ut og være med på noe, forteller hun til Aftenposten.

Et marked i ubalanse

Amundsens historie er et personlig vitnesbyrd om et marked i ubalanse. Ifølge markedsrapporter fra aktører som Eiendom Norge og Husleie.no, har leieprisene i hovedstaden vist en vedvarende og sterk vekst. Gjennomsnittsleien for en leilighet i Oslo har passert 16.000 kroner og nærmer seg ifølge flere analyser 17.000-kronersmerket.

Bransjeaktører som Utleiemegleren har også advart om at attraktive toromsleiligheter kan nå en månedsleie på opp mot 25.000 kroner i høysesongen. Denne prisveksten drives av lav boligbygging, økte kostnader for utleiere og en konstant høy etterspørsel.

En sårbar gruppe

Situasjonen er spesielt krevende for grupper med faste, lavere inntekter. Mens mange eldre har god økonomi, viser rapporter fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at den økonomiske ulikheten i gruppen øker, og at andelen med vedvarende lavinntekt er voksende. For disse pensjonistene blir et stabilt og trygt leieforhold stadig vanskeligere å opprettholde.

For Inger-Karin Amundsen betyr dette at pensjonisttilværelsen ikke blir som forventet, men en hverdag der nesten hele inntekten går med til å sikre tak over hodet.