Etter seks måneder med fengsel og fotlenke, er jeg endelig en fri mann.

Det føles som det bare var noen øyeblikk siden jeg sto med to bagger utenfor Verdal fengsel, og skulle inn til soning. Jeg ante ikke hva som ventet meg.

Men det er gått seks måneder. Først var det én måned på Verdal med pallespikring etterfulgt av to måneder på «frigangen» i Trondheim sentrum. Der fikk jeg anledning til å jobbe samtidig som jeg sonet. Til slutt var det tre måneder med fotlenke hjemme.

Hver uke har jeg måtet planlegge hver minste detalj neste uke, og sikre at jeg fikk brukt permen mest mulig effektivt. Syv timer hver uke. En time om dagen. Når du sitter inne døgnet rundt, skal jeg love deg at det føles som veldig lite.

For dere som ikke kjenner til saken var jeg blant omtrent 40 politikere som fikk urettmessig pendlerbolig. Men jeg var den eneste som endte opp med å sone straff for det. I tillegg til å betale tilbake over 400.000 kroner, har jeg nå sonet og gjort opp helt og holdent for meg. Det er en utrolig god følelse.

Underveis har dere som følger meg sendt meg utrolig fine meldinger, brev og til og med bøker. Jeg er utrolig takknemlig for all støtte jeg har fått. Kombinert med en så fantastisk arbeidsgiver som har støttet meg hele veien, har det ikke vært vanskelig for meg å holde motet oppe.

Men endelig er jeg fri. Først skal vi til veterinæren med valpen vår før det faktisk blir et par øl og en bedre middag. Etter seks måneder klinke edru. For i dag skal friheten feires.

Signert, tidligere innsatt nummer 103B, Espen Teigen